Intervju med brannoffer i Lærdal:
“Hvis vi snur oss her nå så ser vi ett hus som står uten skader. Og der står ett uten skader..Så ser vi her på huset ditt…Hva tenker du når du ser på brannruinene av huset ditt”….
Hva er det for noe gæli med journalister (Nils Gunnar Lie i dette tilfellet) ….
Nå må de snart tenke ut litt andre spørsmål å spørre om når de skal intervjue folk som har vært ute for tragedier….
Jeg får helt vondt av de stakarene som nettopp har opplevd livets største tragedie, enten ved plutselig dødsfall av familie/venner. Eller som her å miste alt man eier i brann. Det må da gå an å vise litt medfølelse og tenke litt igjennom det man spør om.
Er det fordi det ikke blir spennende nyheter hvis man ikke får personene til nesten å bryte sammen.
Betyr ikke menneskers følelser noe lenger?
Har de ikke noen ordentlige spørsmål å spørre om
eller
greier de ikke vise medmenneskelighet.
Så bør de holde kjeft og heller bare la kameraet si det som er å si. Uten å trykke det opp i ansiktet på den det gjelder og presse fram svar på dumme spørsmål.
Tenker på dere alle.
hei
dette i helgen var bare triste greier en har ikke ord for noe av det som er skjedd. jeg har selv mistet alt i boligbrann så jeg vet hvordan de har det. dette blir ikke lett for dem!
og blir da ikke lettere når en journalist stiller slike spørsmål! at det går ant!!!
Hei deilignorsknaturvihar.blogg.no: Jeg er livredd for brann og sjekker alt som kan sjekkes hver kveld før jeg legger meg. Eller hvis vi skal bort. Har vært så heldig og ikke opplevd det.
Synes så synd på deg og alle andre som mister alt. Folk sier “det er jo bare materielle ting”. Men det er jo minner å. Og det er forferdelig vondt å miste.
Ha en fortsatt fin Mandag
Dette har jeg sagt og, flere ganger. Jeg synes de skal planlegge disse spørsmålene sine litt, ofte er det helt borti natta.
Hei Mariann Sæther Tokle: Har tenkt på det mange ganger jeg å. Noen bør si ifra. Det blir bare verre og verre jo.
Ja, de må få frem mer og mer følelser for å vekke folk, det er trist
Hei Mariann Sæther Tokle: De må få seg en oppvekker så de begynner å tenke litt.