Det blei en 40 minutters tur på morran i dag. Ifølge pulsklokka så blei det 230 kcal. Det hjelper på det, selv om det er forferdelig vanskelig å holde seg unna brusen når kvelden kommer. Også er det jo Fredag. Det er altfor lett å finne unnskyldninger for å kose seg. Jeg har ihvertfall veldig lett for det. Også tenker jeg…..Jeg drikker mye mindre brus enn jeg gjorde. Jeg røyker ikke og drikker ikke alkohol. De 2-3 halvlitrene i uka må da gå an å kose seg med uten å få dårlig samvittighet. Også “glemmer” jeg vekta litt…til jeg er ferdig med flaska. Jaja…Det får bare være som det er. Jeg tror nå det å gå hjelper alikevel jeg da. Det må da stramme inn litt her og der selv om man koser seg litt også. Tror jeg da, satser på det 🙂
Koselig å gå og høre bekken klukke. Er noe beroligende med det.
Rett og vrang, nytt og gammelt.
Det er noe med trær. Det er mye følelser i dem.
Det er mange sånne fine veier å gå på her rundt oss. Er ikke så tøff at jeg roter meg inn i skogen. Men når man kan gå på sånne veier så er man jo litt i skogen alikevel 🙂 Bare litt tryggere for skumle dyr og jegere og sånt. Også skal det litt mer til før man går seg bort 🙂
Steiner også kan være veldig fine.
Og en gammel kum kan være fin 🙂 Ser ut som om noen har glemt å bruke den til det den skulle brukes til. Så står den der og venter på at noen skal se den bak mosen og tørt gress.
Å GÅ I SEG SELV er en skummel affære, kanskje er det ingen hjemme?.;)
De beskjedne stikker seg aldri fram,
og man får ikke riktig øye på dem.
Før man i sannhetens bleke skjær,
får se hvor fine de egentlig er.
