I deg banker ett hjerte for deg…

Det er vanskelig å svare på spørsmålet “hva er galt” 

når ingenting er riktig. 


Det er sant det. 

Når man vet at alt er som det skal, men alt føles feil. Eller tomt. Man prøver å tenke på noe, men det er ingen tanker der. Det er mange ord, men de formes ikke til setninger. De plopper opp ett og ett og gir ingen mening. Jeg trodde depresjon var å være lei seg. Men det er veldig mye mer. 

Jeg er ikke lei meg. Bare forstår ikke poenget med å bry meg. Jeg er ikke trist. Bare forstår ikke poenget med å le. Jeg kan se meg selv gå rundt omkring. Jeg ser meg rett i ryggen og med bestemte skritt. Men jeg er inne i en ballong. Føttene berører ikke gulvet. De tråkker i bare luft. Ballongen er mørk og gjennomsiktig. Folk kan se inn, men jeg ser ikke det utenfor. 

Det er mellomrom mellom ballongen og meg. Jeg kan bevege meg inne i ballongen, Sparke litt med bena, og vifte med armene. Men de er så tung. Greier ikke bevege meg ordentlig. Bare svever rundt i tomrommet. 

Det er ett lodd som ligger på nakken. Presser ansiktet ned så jeg ikke ser noen. Ser på de jeg møter, men ser dem ikke. Husker dem ikke. Smiler, ler….falskt….Snakker tomme ord. Forstår ikke ordene som blir sagt til meg, ordene jeg sier. Ordene treffer ballongveggen på hver side og spretter tilbake. De møtes aldri, blander seg ikke så de kan gi en mening. Der er dine ord og mine ord, de blir ingen samtale. 

Plutselig en dag skjer det noe og ballongen sprekker. Jeg står der og skjønner ikke helt hva som har skjedd. Dagene, ukene, mnd i ballongen forsvinner. Alt er som det skal og det som var er glemt. Forsvunnet. Lurer på hvor tiden er blitt av og hva som har skjedd. Hvorfor forsvant jeg inn i ballongen, og hva var det som gjorde at den sprakk….

Det er ett STORT spørsmål 🙂

 Vi møter ikke mennesker ved en feiltakelse. 

Det er bestemt at de skal krysse vår vei. Det er en mening med det. 

Jeg kaller dem engler. De jeg har møtt i livet mitt er mine engler.

Englene har fulgt meg på min vei. Noen en kort periode og noen lengre. Noen litt til og fra.

De har lært meg LIVET, på godt og vondt. Og jeg ville ikke vært noen av dem foruten 🙂 


Depresjon er manglende evne til å 

konstruere en fremtid. 

Det er å sant…Man greier ikke tenke fremover. Tror ikke jeg lever i fortiden heller. Bare er her og nå, fra dag til dag, time for time, minutt for minutt….Det holder i massevis. Tomheten fyller tiden. Tiden går, mens den står helt stille. Jeg ser en klokke der viserne snurrer rundt i full fart. Alt rundt meg snurrer rundt i full fart…..Mens livet mitt står nesten helt stille….Jeg ser meg selv stå i en sort/hvit verden som raser av sted. Mens jeg er i farger og snur meg sakte, sakte rundt i motsatt retning.

Det er alltid verre enn det ser ut som. 
Tenk på det neste gang du leser en “negativ” blogg, status på facebook, snakker med noen…Det kan høres negativt ut og som klaging. Men ofte så er sannheten pyntet veldig på og det du får høre er bare toppen av ett stort isfjell…

Men under alt det grå, alt som skjer og ikke skjer…..Langt der inne banker ett rødt og fint hjerte <3 Det gir ikke opp. Det vet at en dag så får livet samme fart og retning som resten av verden igjen. En dag så sprekker ballongen og loddet på nakken løftes av. En dag blir livet fylt av glede og farger igjen 🙂 

Så hjertet fortsetter å banke. Det fortsetter å slå for livet. For kjærligheten. For gleden over å være til <3 

Husk det at selv om alt er mørkt og tungt så har du ett rødt og varmt hjerte inni deg som slår. Det slår for deg 🙂 

Klemmer fra Hanne <3

Glemte fortelle hva som fikk meg til å smile og føle glede i dag. Vi satt og ventet på taxi på Tønsberg sykehus…Da gikk det forbi ei voksen dame med rullator…Og vet du…Hun hadde på seg lyse rosa ballerinasko, med en liten sløyfe på 🙂

Tusen takk til deg <3

Skoene dine fylte meg med en god og varm glede.

 

 

Ut på en liten tur..

 

God morgen 🙂 


Ha en fin dag i dag 🙂

Klem fra meg <3 

 

 

Sol og blåsbortdag…..

God morgen 🙂 

Håper du har hatt en fin helg og har sovet godt i natt 🙂 

Helga her her vært som den bruker. Eller denne helga har jeg savnet bil veldig. Det har vært sol og fint vær, da er det kjedelig å ikke kunne dra litt rundt. Tatt med mat og drikke og bare kjørt. Stoppet ved ett vann og spist litt. Trenger ikke gjøre så mye,  bare se litt andre omgivelser 🙂 

Jaja, en dag så snur det vel og det ramler ned en premie eller noe fra en ukjent onkel i Amerika 😀 


I går kveld var Knut så grei i benet at han sa han skulle på skolen i dag, det er en stund siden han var der nå. Det er godt for ett mammahjerte når det ser at barnet føler seg litt bedre <3 

Tenkte jeg skulle gå en tur nå på morran. Gikk ut for å se om det var varm eller kald vind…Brrrr, det var kaldt gitt 🙂 Så da gikk turen ut i blomsterbedet. Det holdt før frokost. En liten tue med søte små rosa blomster måtte være fotomodell. Ikke deres skyld at de ble litt uklare, for de poserte så fint atte 🙂 Fotografen var litt skjelven. 

Det er ikke så mange blomster som har kommet opp ennå. Men denne lille tua har greid det…Noen som vet hva den heter? 

I dag skal jeg kjøpe jord, basilikum, timian, koriander og plante i større potter. Koselig å ha ute på verandaen og bruke når jeg lager mat. Også bruker jeg så salat, det må jeg få gjort i år å. Godt å knaske på utover sommeren 🙂 

Dette var min mandag morgen. Klokka er 9 og jeg ønsker deg en riktig god dag 🙂 

Gi deg selv en liten glede i løpet av dagen…Ett lite minne du kan ta med deg videre. 

Hva gir deg glede? 

Klem fra meg <3 


 

Sambo`n stakk av….

Ikke så langt da 😀 

Han forsvant og da han kom igjen så spurte han hvilken hånd jeg ville ha….Jeg ville ha høyre…

Og jammen meg. I akkurat den hånda så var det en stor rosebukett, tenk å være så heldig å velge riktig hånd 😀 I den andre var det en eske med 4 is, en til hver…

Jeg fikk den beste premien…roser og is 😀 

Ha en fortsatt fin Lørdagkveld….vær forsiktig hvis du er ute og har det moro. Ikke kjør bil i påvirket tilstand. Husk at både du og de du møter er verdifulle og noen er veldig glad i dere Klemmer fra Hanne <3 

Ett år siden i dag…


I dag er det ett år siden jeg var i Bergen og tok mot til meg å spurte Ole om han ville møte oss på Vestkanten (Loddefjord) Vi gikk på folkehøyskole sammen i 83/84 og var veldig gode venner der. Har sett lite til hverandre i årene fra da og til 2016. 

Jeg er ikke god på å møte folk, kjente eller ukjente. Så gruet meg en del. Skulle møte ei annen ei å som vi gikk sammen med på Bjerkely. Heldigvis hadde jeg med barnebarna…De beskyttet meg mot farligheter 😀 

Viste seg at Ole ikke var så farlig. Vi kjøpte is, kjeks og drikke også gikk vi til en lekeplass så jentene fikk leke litt mens vi pratet….

Vi møtte Linda og satt på lekerommet og prata lenge.  Veldig koselig 🙂 

Da vi skulle dra hver til vårt så skjedde det noe og det ble mye tenking. Motet meg opp igjen og sendte en mld og fortalte at jeg ikke fikk han ut av hodet 😀 

20 dager senere så kom han på besøk hit…

og..

Her er  han ennå <3 

Det er 20 dager igjen av angrefrisen på 1 år….Så da gjenstår det å se om han fortsatt bor her etter det 😀


http://lysfest.com/34-ar-siden/
Ole sin blogg..

Pusekatt ville ut og jeg fikk gjort masse….

God morgen fra meg, håper du har hatt en god natt 🙂 

Når Tigern (katten) sier fra om morgenen at han vil ut, da gir han seg ikke. Så kl 8 var det bare å stå opp 🙂 

Takk Tigeren, det er godt å stå litt tidlig opp. Det er da det er mest energi i kroppen. 

Nå er kl 11 og jeg har fått vasket vinduene på innsiden. Ole tok ute forrige dagen. Vasket opp og vasket en maskin med klær. Jeej, det er lykke. Og dagen har nesten ikke startet engang 🙂 


Se på Kløveren. Løkene har overlevd vinteren og er i gang med å fylle potta 🙂 Nå har den fått flytte ut på verandabordet. Litt sol og varme nå så tenker jeg det vokser fort. 


Blomster er på vei 🙂 Gleder meg. 

Det finnes nesten ikke noe bedre enn å kunne stå opp tidlig, smøre med seg frokosten og sette seg ut på verandaen i bare nattkjole 🙂 Da er det sommer. Insektene flyr forbi, det summer og fuglene er helt ville. De skravler og maser…Skjæra var å hakket i mathuset, det var tomt 🙂 Får fylle på i kveld med brødrester. De blir litt bortskjemte og gidder ikke leite etter maten. 


Ønsker deg en riktig god Lørdag. Ta godt vare på deg selv. Samle noen gode minner du kan ta med deg videre 🙂 

Klemmer fra meg <3 
 

Gressklipper og pai….

Gressklipperen, eller tråen på den gamle røyk i fjor. Så i år måtte vi ha ny. Veldig fint at det finnes noe som heter vårdager og at butikkene har masse tilbud i helga 🙂 Så da ble det nye klipper på oss. Tror ikke det var tilbud på denne, det var den billigste. Lå på nett til samme pris. Men alltid moro med noe nytt 🙂 Nå får gresset forte seg med å vokse så vi får prøvekjørt. 

Ble pai til middag….Ost og skinke…Knut (15) er flink til å lage det 🙂 


Jeg prikka bunnen da, så gjorde litt jeg å…..Og delte opp kokt skinke 😀 

Gikk og la meg litt på sofaen for å høre lydbok mens han klemte ut den andre deigen og forstekte..Jeg tenkte jeg skulle fylle og steke ferdig….

Plutselig hørte jeg..”mamma” også ble det satt en asjett ferdig stekt pai foran meg 🙂 Huff, hadde sovna og sovet fra alt sammen…Godt man har flinke unger som greier seg sjøl uten mammas hjelp 🙂 

Den smakte kjempegodt og alle ble mette i dag å 🙂 

Ha en fortsatt fin kveld. Skal ha meg en paibit til 🙂 

Klemmer fra meg <3 
 

Gå på line i tunellen…

Nå er det snart natta for meg. Kjenner jeg var oppe 530  🙂 

Syrina har så fine klaser med knupper nå…Ikke lenge til den blomstrer og den gode parfymen sprer seg rundt ute her. 


En liten mini stemor blir stor i linsa…En av de fineste blomstene jeg vet 🙂

Også var det tunellen 🙂 Fant ett bilde jeg tok for lenge siden på pc. 

En liten påminnelse til både deg og meg om at uansett hvor mørkt og trangt livet virker, så er det ett lys der fremme. Noen ganger langt fremme og andre ganger bare noen få skritt. 

Noen ganger føles det som vi er midt inne i en lang tunell hvor vi ikke ser endene. Vi går på en line midt i veien. Prøver holde ballansen.

Noen ganger faller vi ned. Vi blir oppgitt over oss selv og må kjempe for å komme opp igjen.

Vi kommer oss opp, noen ganger oppdager vi etter en stund at vi har gått tilbake. Vi må bruke litt tid på å snu. Det kan være vanskelig og skummelt. Men vi vet vi må den andre veien for å komme oss ut på den riktige siden. 

Noen ganger er det noe fra fortiden som tar oss igjen og prøver dytte oss ned av lina. Det røsker og river i oss og gjør alt for å få oss til å gi opp og bli der vi er. 

Noen ganger er det redselen for fremtiden som kommer og stopper oss. Den setter opp sperrer og gjør alt den kan for at vi skal holde oss i “tryggheten” der i mørket. 

Vi blir dratt mellom fortid og fremtid. Begge deler kan være like skummelt. Frykten er sterk og vinner lett. Vi blir ofte stående å svaie på lina. Går litt den ene veien for så å snu og gå litt den andre veien. Vi vet hvor vi skal og hvor lyset er, men vi tør ikke. 

Noen ganger er frykten vi føler der midt inne i tunellen den aller tryggeste plassen, for den vet vi hva er. Den pakker seg rundt oss og passer på oss. Den kjenner vi og har kjent veldig lenge. 

Vi må prøve finne får egen rytme. Gå i vår egen takt. Kjemper vi så blir det som kvikksand som drar oss ned, gir vi opp så pakker mørket seg rundt oss så vi ikke får puste. 

Finn din egen takt og gå i den. Jeg tror ikke det går an å glemme fortiden. Men vi kan la den sveve der utenfor oss. Vi kan la den komme uten å prøve kjempe i mot den. Da får den ikke tak i oss. Fremtiden vet vi ikke hvordan blir, men vi må tro at det er bedre enn det er der midt inne i tunellen. Vi må tro på at det ikke kan bli verre, samtidig som at vi er veldig forsiktige og ikke lar oss lure. 

Kjemp….ikke gi opp. Faller du, så klatre opp igjen…Går du feil vei så snu deg og fortsett å gå riktig vei…Ikke sloss mot fortid og fremtid. Vær deg selv her og nå <3

Ønsker deg en riktig god natt med fine drømmer. Ta med deg ett koselig minne fra dage inn i drømmen 🙂 

Klemmer fra Hanne <3 

En som jobber og ei linselus….

Hei igjen 🙂 

Peon er på vei opp av bakken. Vokser fort nå 🙂 


Satte meg i stolen foran Tigern og fikk ett litt grettent blikk…Jeg tok visst bort sola 🙂 

Rune har vært flink og raket bort nesten alle solsikkefrøene…Fuglene har vært flinke de å og hjulpet til. Var nesten bare skallene igjen 🙂 


Det blir rips i år også 🙂 


Tok ett bilde av ripsbladene…I kamera fikk jeg se ei ekte “linselus”. Måtte lete litt før jeg fant den på bladet. Den var ikke stor, men veldig fin på bildet 🙂 

Pæretreet er snart kledd i blader og blomster…

Au, skulle flytte litt på bordet ute. Og der var det en flis som måtte inn i fingeren min 🙂 

Ha en fortsatt fin kveld og kos deg 🙂 

Klemmer fra meg <3 

Lese mellom linjene…

Dette har jeg tenkt på de siste dagene. 

Lese mellom linjene.

Vet ikke om det er bare meg eller om flere gjør det.

Men jeg er ekstrem 🙂 

Det er utrolig mye som blir sagt som ikke blir sagt. 

Jeg kan spørre sambo om noe og han svarer “neida” eller “joda”…..Det er jo egentlig ett greit svar. I mitt hode blir det til noe mye mer…

“Sitter du godt”..”jada”……I mitt hode…”nei jeg sitter ikke godt men siden du lener deg inntil meg og vil sitte sånn så holder jeg ut..Det gjør ikke noe om både armer og ben sovner og det er ubehagelig og vondt….Bare sitt du”…

“Ville du gjøre det”..”neida”….I mitt hode…”ja, egentlig så ville jeg gjøre det. Men siden du bare gjorde det så får jeg godta det. Jeg trenger ikke gjøre noe jeg så lenge du gjør det”.

Jeg spør om hjelp med noe og den jeg spør sier ja…Da setter det i gang. I mitt hode blir det til “Okda, men egentlig så har jeg ikke lyst. Det var noe annet jeg skulle gjøre, men siden du spør så får jeg gjøre det da” Så er det en stemme i hodet som sier “Du kunne jo giddi og gjort det selv. Det er ikke så vanskelig eller harde jobben. Du kunne prøvd i hvertfall”

Det gjelder ikke bare nei og ja svar. Alt blir i mitt hode så veldig mye mer enn det som blir sagt…

Hjernen analyserer alle ord, kropsbevegelser, hvordan det blir sagt. Absolutt alt ved den andre personene blir lagt merke til og analysert i full speed…Så legges alle de ordene den andre ikke sa til i svaret. Og i mitt hode da så får jeg ett helt annet svar enn det som ble gitt…

Er det mulig….:) 

Det irriterer meg. 

Hvorfor er det så vanskelig å bare godta ett svar som det det er og ikke tro det er mer bestandig? 

Sånn som i taxi på Tirsdag. Sjåfør fikk en mld om en tur….Han ringte til sentralen og sa at han ikke rakk den….Mannen på sentralen sa at han skulle gi bort den turen og lurte på om han skulle gi bort den turen til der vi bor også….De flira og lo godt også la de på….De sa ikke noe om hvilken dag det var eller om det var AM eller PM..

Men…

Da vettu….Da jobbet hjernen min på høygir….Det er utrolig hvor mye de fikk sagt med det lille de sa….I mitt hode da så var det oss de lo av. Han ville egentlig ikke kjøre oss, men hadde ikke noe valg…Sjåførene som har kjørt oss sitter sikkert og prater om hvordan vi er og flirer. Jeg regner jo med at de har kunder de har det moro med, så hvorfor ikke oss….Stakkars mann tenkte jeg og gruet meg til turen i dag fordi jeg tenkte det var han som skulle kjøre igjen…

Forstår jo det at det er bare hjernen min som tuller og som lager historier. Og at jeg alltid har vært sånn….Snakket med samboer om dette og han bare ler av alt jeg hører han si som han ikke sier 🙂 Og som han sa…..Det er flere sjåfører enn han ene i det selskapet, så hvis han ikke vil ha en tur så kan han si nei til den….

Mulig han har rett i det 😀 Vi hadde en ny sjåfør til Kongsberg i dag tidlig. Og da vi skulle hjem så var det han fra Tirsdag…Da han så oss så smilte han og pratet. Det så ikke ut som han ble lei seg for at det var oss 🙂  

Hva med å bare godta det folk sier og tenke……sånn er det bare…og det er ikke noe mer i det enn det personen sier….

Får lyst til å skrike meg selv inn i øret og riste meg hard og lenge……:D Men det er vel ikke lov 🙂 

Tenk om det kunne vært sånn at alle bare gikk med armene rett ned, sto med føttene godt plantet i bakken, ikke hadde noen ansiktsutrykk og ingen tonefall i stemmen….DA hadde det vel ikke vært noe å lese/høre mellom linjene vel 😀 

Jaja…Sånn er nå jeg og det ække greit skal jeg si deg 😀 

Er det no rart det blir litt kaos i hue i blant og tankene lager noen kjedekollisjoner….Men det ække min skyld…Det er alle andre sin feil som ikke kan gi utfyllende svar….Helst si både for og i mot det de mener og ordentlig begrunnelse for at de svarer akkurat det sier 😀 

Tror ikke hjernen min hadde vært fornøyd da heller….Den har jeg nok fått for at den skal plage meg med alt tullet sitt…Alt den sparer på av unyttige ting, og alt den analyserer….Det er vel bare å godta og leve med…:D 


Klem fra meg <3