God morgen til deg 🙂 

Har du fått sove i natt? 

Påskeliljene får mer og mer blomster, de er så fine atte 🙂 

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Også hadde vi så fint besøk i treet ute. Først fikk jeg se Fru Dompap kom og satte seg 🙂 Ropte til yngste som var oppe at nå tror jeg dompapen er her, ihvertfall fruen. Håper herr kommer å. Og der kom han flygende og satte seg sammen med fruen sin 😀 Så rød og fin. Nydelig fugl. 

Det er så rart. Vi ser dem ikke hele vinteren. Men når det blir vår og snøen er nesten borte. Da kommer det ett par. Har gjort det noen år nå. Jeg håper at de to skal si ifra til venner og familie og ta de med hit. Det er ihvertfall nok mat ute til dem 🙂 

Hvem er det som sitter der da sa Knut…Jeg kikket etter og der hang jammen meg Flaggspetten på kokosnøtta. Den har heller ikke vært her i vinter. 

Hadde Spettmeisen kommet nå så hadde det vært helt supert sa jeg. Og der kom den flygende og tok med seg noen frø fra fuglehuset 😀 

Følte meg litt bortskjemt og veldig heldig som fikk se alle favorittfuglene på en gang i dag 😀 

Men..

Fremsa ett ekstra ønske, men da tror jeg jeg tok i litt for hardt…De kom ikke…Stilitsen, Nøtteskrika, Sidensvansen og Kjernebiter 😀 Vi har hatt de her en gang før, så det jo muligheter for at de finner veien hit igjen en gang 🙂 

Det ser ut som det blir fin sol i dag å. Da blir det kanskje en liten tur ut igjen. Får se om vi går en tur når Knut er hos fysio og trener etter skolen. Da har vi vært litt flinke vi å 🙂 

Knut og jeg lagde en ny alle barna vits i dag mens vi ventet på taxi som skulle kjøre han til skolen..

Jeg så på alle ungene som har begynt å sykle til skolen og sa…Alle barna har begynt å sykle til skolen….Flira litt og sa det hørtes ut som begynnelsen på en allebarna vits..

Da kom det fra Knut……Unntatt Knut, han slipper ikke ut 😀 

Litt vitsing og moro er viktig en “tidlig” morgen før skole og alvor 🙂 

Nå sitter ene pusen ute på bordet og spør så pent om å få komme inn igjen 🙂 Det blir godt når døra kan stå åpen fra morgen til kveld og de kan gå ut og inn som de vil. 

Da håper jeg du får en fin dag i dag og koser deg 🙂 

Du må huske at du har lov til å smile, le og glede deg over ting selv om det kanskje har skjedd ting i livet ditt som har gjort det veldig skremmende og trist. Øv deg på det når du er alene. Smil litt av ting du leser eller ser på pc, tv eller i ett blad. Du har lov til det selv om alt i kroppen vasler fare og du føler du er slem hvis du gjør det. Tristheten inni deg kan bli liggende under gleden i mange år og kommer opp til overflaten med ujevne mellomrom. Men i mellomrommene….Da kan du kjenne på gleden igjen. Da kan du tillate deg å smile litt. Etterhvert så kommer kanskje latteren etter litt etter litt 🙂 

Du kan være stolt av deg selv som har stått delvis oppreist gjennom det du har opplevd. At du har kommet deg gjennom hverdagene. Begynn forsiktig å se de små tingene som er rundt deg. De små tingene du finner glede i. 

Mange (de aller fleste føler jeg) sier….Kom deg ut, ut og gå turer, vær i masse aktivitet, finn noe annet å tenke på….

Det er ikke alle det passer for. For noen så blir tankene og problemene større av å hele tiden skulle ha noe å drive med. Noen trenger å bare være helt i ro og la tankene komme. La følelsene få herje i kroppen til den ikke orker meg..Synke sammen og bare bli inne uten å gjøre noen ting. 

Jeg synes det er vondt at det er blitt sånn at man føler man ikke har lov til å kjenne etter hvordan man har det lenger. At man må være i aktivitet. Etter alt jeg har opplevd så har jeg hatt veldig behov for å være alene. Stikke av inn i ett hjernedødt spill på pc, ikke tenke. Jeg har hatt behov for å bare være i sofaen. La alle følelsene få styre på, la tankene fly hit og dit. For meg var ikke løsningen  å gå turer eller være aktiv på andre måter. Jeg gikk mye turer, men det var ikke til noen hjelp. Når jeg kom hjem var jeg utslitt psykisk. Fordi jeg måtte være tilstede siden jeg gikk sammen med ei. Men hodet mitt greide ikke alltid være tilstede, så det anstrengte seg for mye. Når jeg kom hjem var jeg så sliten at jeg ramlet ned i sofaen, skjelvende, kvalm og svimmel. Og der ble jeg liggende. Fikk lagd middag og gjort det aller nødvendigste. Sov bort nesten hele neste dag. Så var det pån igjen med ny tur og samme greia dagen etter der. 

Det er ikke bra, hverken psykisk eller fysisk. 

Så hvis du er som meg og ikke greier være så aktiv som familie, venner, leger og psykologer sier. Så ta igjen. Fortell dem hvordan du har det og hva aktiviteten gjør med deg. 

Det kan hende du har ett stort ønske om å gå tur og kroppen egentlig roper etter frisk luft og natur. Men du har en redsel i deg for både å gå der det er mennesker, og å gå der det ikke er mennesker (sånn har jeg det). Da blir det jo ett problem. Hvis du en dag føler du greier gå så gjør du det, hvis ikke har du lov til å la være. Du bestemmer over ditt liv og ingen kan si til deg at du skal gjøre sånn eller sånn. Det er bare du som vet hvordan du har det og hva som er hjelper for deg. 

Jeg har ei venninne med noe av de samme opplevelsene og problemene som meg…For henne så har aktivitet og mange lange turer vært medisinen. Når det tårner seg opp i hodet så må hun ut og gå tur. Lange turer i skogen alene med hunden. 

Så vi er forkskjellige, og det må vi få lov til å være. Du er ikke lat selv om du ikke kommer deg ut. Du er menneske 🙂 

Ta til deg rådene folk og media gir deg. Men sil ut det som du merker kan gi deg noe og som kan hjelpe deg opp på bena igjen. Som kan hjelpe deg med å finne gleden og roen igjen….

Tenker på deg, ha en så fin dag du orker ha og åpne hjertet ditt litt så det kan ta til seg litt av lyset det blir mer og mer av nå fremover <3 

Klemmer fra Hanne <3