Meg….

Litt om hvordan dagene mine er….
Sovner veldig seint og sover urolig. Problemer med å våkne igjen om morgenen.
Våkne med redsel i kroppen. Grue for å kjøre til skolen, ser ikke rundt meg i tilfelle det skulle være noen som ser tilbake og hilser. Og tenk om noen skulle komme bort og snakke.
Redd for å like, kommentere på facebook. Tenk om noen skulle si noe tilbake, eller snakke til meg på PM.
Gardinene trekt for hele dagen, så ingen skal se jeg er hjemme. tenk om noen skulle finne på å få lyst til å komme innom.
Livredd for at noen skulle finne på å ringe på døra. Skvetter av alle små og store lyder som høres ut som de kommer utenfra ved utgangsdøra.
Vil helst ikke ha på noe lyd inne så jeg skal høre alle lydene ute. Men samtidig så tør jeg ikke ha det så stille, for da hører jeg alle lydene ute.
Våknet i dag til FB og statuser om snø rundt om kring. Skulle vært på DPS i dag, men måtte ringe og si jeg ikke kom. Turte ikke kjøre i tilfelle det har vært kuldegrader i natt og glatte flekker på veien.
Rister alltid innvendig. Kjenner skjelvingene raser gjennom kroppen.
Kvalm og vondt i hodet.
Suser i hodet, som å ha konkylier på begge ørene hele tiden.
Stuptrøtt, bare ønsker å sove, sove, sove………..
Har lyst til å ha mobilen på lydløs. Redd for at noen skal ringe, familien går greit. Men tenk om andre skulle finne på å slå nr. Må ha den på i tilfelle det skjer noe med noen i familien så de må ha tak i meg.
Livredd for å ringe noen selv også. Bruker flere dager på å mote meg opp til å ta de tlf jeg er nødt til å ta. Har noen nå som jeg må ringe i dag.
Elsker sms. Da kan jeg sile ut og svare på de jeg føler jeg tør når de kommer. Ikke alle får svar med en gang, noen får aldri svar.
Liker meg best inne i stua mi, med strikketøyet og ei lydbok og selskapet det er i tv. Ser ikke på den, men den står på så det skal være andre tilstede også.
Det er ikke noe ny greie som har kommet i det siste. Har hatt angst og depresjon i alle år, så lenge jeg kan huske. Har bare vært flink til å skjule det før. Nå har jeg endelig fått diagnosene etter utredning på DPS. Det har vel vært både positivt og negativt.
Positivt fordi nå vet jeg at det er ikke bare noe jeg innbiller meg.
Negativt fordi kroppen datt sammen og det blei sterkere. Greier ikke glemme plagene lenger.
Skal begynne med behandling, så får vi se hvordan det blir….Gruer meg.
Har mange andre redsler enn disse å.
Katastrofetenking, “ser” bilder og hører lyder når jeg er ute og kjører bil, eller sitter på.
Hvis jeg tenker på at jeg vil ut og gå en tur..så kommer det bilder og lyder om ulykker og overfall som kan skje på den turen. Så blir jeg hjemme.
Reise bort til noen er verre enn å få besøk.
Kjente og ukjente er det samme.
Høyder.
Små, trange rom….Store, åpne rom…
For mye lys, mørke.
Brann.
I tillegg til masse andre unyttige og skremmende tanker som plopper ut og inn av hodet hele tiden.
Etter ca 40 år sånn til og fra så begynner det å bli ganske irriterende og slitsomt.

 

4 kommentarer
    1. Falla Maria: Tusen takk 🙂
      Det går bra, blir vant til det. Men håper også at behandling kan hjelpe til med å sortere og rydde litt opp i hodet 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg