En lang dag i Oslo…

I dag kom taxi og hentet oss kl 6. Har vært mye våken i natt, sikkert stresset for dagen i dag. Det er bare sånn det er, helt naturlig 🙂 Vi får taxi herfra til Kongberg sykehus, også går helseekspressen derfra til Riksen. Kjempebra tilbud. Går 4 ruter om dagen, men vi får alltid time så vi må ta den som går kl 7. 

Musikk og lydbok på ørene er bra. 


Våken ennå. Ser på veggen bak at vi ikke har startet ennå 🙂 


Der var vi kommet oss ut fra sykehusområdet og ut på veien mot Mjøndalen…Og begge to sover godt 😀 

Poff så er vi fremme i Oslo. Husker jeg var litt våken da vi var på Drammen sykehus og på Radiumen…Kikket litt opp innimellom, må ha litt kontroll. Tenk om de bestemmer seg for å kjøre ett annet sted 😀 

På vei inn til røntgen og 12 ukers kontroll etter operasjonen. Veldig spent på hva legen vil si. Var fremme kl 9 og hadde ikke time på røntgen før kl 1030. 

Så da ble det tid til en god frokost. Bruker alltid spise det når vi kommer frem. Har hatt med matpakke eller kjøpt noe enkelt. I dag slo vi litt på stortromma og kjøpte rekesmørbrød til meg og karbonadesmørbrød til Knut. Og en liten greie til dessert. Tror jeg vet hva det er men er usikker. Kjentes ut som kransekake med en sjokoladekrem inni og sjokolade på toppen….


Knut er inne på røntgen. Var så koselig å møte legen jeg hadde da jeg bodde på Aurskog der å. Ble overrasket over at hun kjente meg igjen 🙂 Jeg var helt blank på hva hun het og måtte ringe mor og spørre…Huff…:D 


Vi gikk rett ned til ortopedisk poliklinikk og tenkte vi skulle sitte der og vente en time….Det kan jo hende vi kommer inn litt tidligere sa jeg….Ja men ikke en hel time før svarte Knut….Vi satte oss ned på venteværelset….Også hørte vi…Knut….Jammen meg så hadde ikke legen sett vi kom da han kom fra lunsj. Også tok han oss inn med en gang……en hel time før tiden 🙂 

Alt er kjempebra etter operasjonen. Ingen begrensninger lenger, annet enn at han må kjenne litt etter når det gjør vondt. Musklene fra hofta og til under kneet er stramme ennå. Og det kommer til å ta en del lenger tid før alt i kneet har stabilisert seg. Men, nå blir det bare bedre 🙂 

Han skal bestille neste operasjon i Juni. da er han så frisk som han er nå ca når 10. kl starter…Det er en stor lettelse. Håper det blir da så han blir ferdig fort. Og frisk i bena 🙂 

Så var det 2 timer venting på bussen tilbake til Drammen sykehus. 

Kunst som henger i taket på venterommet til helseekspressen..Bildet ble visst liggende. Jeg forstår ikke helt den type kunst, men den er sikkert fin for de som gjør det 😀 

Tilbake på bussen igjen. Greide holde oss våkne til Drammen 😀 

Vente 1 time på taxi i Drammen. Det blir mye venting. Flaks at jeg er så innmari god på det….not 😀 Har veldig god tålmodighet, men ikke når det gjelder venting. Da kan jeg bli litt lei.

Hanekleiva fra Drammen og hjem..Utsikt utover Sande. Var innom der og slapp av ei eldre dame som ikke helt visste hvor hun skulle. Bare vent sa jeg til Knut. Det er ikke så mange årene til så har du ansvaret for ei sånn ei. Husk du er yngste sønnen vettu, du skal ta deg av mora di. 😀 Han mente jeg ikke kom til å bli sånn…Eller han håper kanskje 😀 

Må jo fortelle at taxi sjåføren vi hadde i dag tidlig ble litt sjokkert. Han har kjørt oss mange ganger før og er en ordentlig koselig fyr. Jeg fortalte at jeg har 4 barn og 2 barnebarn…

Har du barnebarn? Det forsto han ikke. Jeg så ikke så gammel ut. Jeg er 50 sa jeg…Nei det skjønte han ikke 😀 Jeg så ikke så gammel ut….Jeej, han liker jeg gitt 😀 😀 

Nå skal vi spise. Lite mat i skiva til frokost, litt nøtter og en is. 

Ha en fortsatt fin Fredagskveld. Ta vare på deg selv. Og du som skal ut, vær forsiktig. Ikke si eller gjør noe du vil angre på etterpå 🙂 

Klemmer fra meg <3 
 

En husmors harde liv….

En husmor blir aldri arbeidsledig…

Sukk…

Det er mye som må gjøres i en familie. 

Oppvaska må vaskes og tørkes. 


Klær må vaskes…

og henges opp…

Live your life står det…ja, det er ikke rom for fred og hvile…Livet er hardt…

Heldigvis er det ikke så ille 😀 Men akkurat i kveld har jeg gjort de tingene da. Skal bort i morgen og jeg vet jeg ikke får gjort noe før jeg drar 🙂 

Jeg er så heldig at jeg koser meg med oppvask. Da står jeg og tenker og er litt i min egen verden. Noen få ganger savner jeg oppvaskmaskin, men det er ikke ofte. 

Jeg tenker på hvor heldig jeg er som har vaskemaskin. Tenk på da de måtte stå og vaske for hånd og skylle i elva/bekken…Fysj a meien..Det er jeg glad jeg slipper 😀 Vi bare putter det inn i en maskin også kommer det rent og lukter godt ut igjen. Henge opp er heller ikke så ille. 

Jeg er så utrolig takknemlig for alle duppedingser og maskiner som gjør hverdagen enklere. 

Men…

Det jeg er aller aller mest takknemlig for er….

at jeg har tak over hodet og en god seng med deilig dyne og pute i som jeg kan legge meg ned i etter en lang dag…det setter jeg aller mest pris på i livet mitt. Foruten menneskene og dyrene jeg har rundt meg da 🙂 

Jeg tenker på kroppen som ett vater. Hvis vateret holdes loddrett så synker eller stiger bobla som er inni…(tror den stiger, høres mest logisk ut inni mitt hode) 

Kroppen er som regel loddrett hele dagen. Noen dager føles det som om bobla går ned i føttene og de blir tunge og ubehagelige. Noen dager kjennes det ut som den går opp i hodet og det kjennes ut som vakum. 

Men når jeg legger meg på ryggen i senga så kan jeg nesten kjenne bobla gli fra der den er og sette seg der den skal, midt i kroppen. Det er utrolig godt å kjenne på den følelsen. 

Prøv du å 🙂 

Legg deg under dyna på ryggen. Armene ned langs siden og bena rett ut. Lukk øynene og bare kjenn på følelsen. Kjenn etter hvor bobla er i din kropp. Ikke gi opp hvis du ikke får det til med en gang 🙂 

Nå skal jeg bare vente på at vaskemaskinen blir ferdig så skal jeg legge meg 🙂

Ta vare på deg selv og la både hodet og kroppen få lov til å hvile. De kommer til å stritte i mot, men ikke gi deg. Vis at du er sjefen, både over urolighetene i kroppen og tankene i hodet 🙂 

Sove godt og drømme søtt når natten kommer til deg. 

Klem fra Hanne <3 

Blogglister og andre bekreftelser…

Gooood morgen til deg 🙂 

Sitter her alene, fyr i ovnene og pusen som ligger ved verandadøra og kikker på fuglene. Tror det er litt kjedelig for det ser ut som han sovner 🙂 

Tenkte jeg skulle finne ut hvordan man får flere lesere her på bloggen. Søkte litt og kom inn på blogglister. “Du må pinge bloggen sto det”…Eeh, hmm…pinge? Jaja, enkelt å følge en oppskrift som sto der tenkte jeg…Legg inn url. Det er jo ikke noe problem, vet jo hva det er…Trodde jeg igjen 😀 Men da kom det “Legg inn riktig url….Blæææ, gidder ikke dette tenkte jeg da. Greier meg med de leserne jeg har og er det meningen at noen trenger å lese så dumper de borti det jeg skriver uansett 🙂 

Har en sånn formening om at hvis noe er meningen så skjer det….samme hva. 

Ga opp dette pingegreiene. 

Skulle bare lese litt på lista og se om det var noe jeg kunne tenke meg å lese…..Så fikk jeg se….Jammen meg sto ikke Bilderogtanker på 90. plass på blogglista 😀 Er det noen sak når ting går automatisk, det liker jeg….. 

Jeg er veldig avhengig av bekreftelser har jeg skjønt med årene….Ber ikke om det, for det skal man jo ikke gjøre. Men kjenner jeg blir skuffet hvis folk ikke bekrefter at det jeg skriver/gjør er bra. Da mister jeg veldig fort troen på meg selv og gir ofte opp. Samme med bloggen. Jeg liker å skrive og legge ut bilder. Prøver å overbevise meg selv om at det bare er for min egen skyld og som en dagbok..Men når innlegget er skrevet og ingen kommenterer kjenner jeg jeg blir lei meg. Tror ikke det må skrives noe spesielt i kommentaren…En smiley eller tommel opp tror jeg hadde holdt. Telleren sier jo at det er noen som er innom i løpet av dagen. Men så skeptisk som jeg er så tror jeg ikke på den og mener at den kan man ikke stole på 🙂 

For ett komplisert og egent menneske jeg er 😀 

Jaja. 

Tusen takk for at du tar deg tid til å kikke innom meg <3 Setter veldig stor pris på det. Og jobber veldig med meg selv med å tro på tellere og det som kommenteres…Lurer på hvorfor jeg er blitt sånn som jeg er, er det flere som er så forferdelig skeptiske til alt og alle? 🙂 

Ønsker deg en riktig god dag i dag. Torsdag allerede og snart er våren her. Ta vare på deg selv i dag, gjør det du liker gjøre og ikke bry deg om hva andre tenker, sier og gjør. Du er du og det er du aller best til å være 🙂 Ingen andre greier det så bra som deg. 

Klemmer fra meg <3 

 

 

Vi føler oss alene, men vi er mange…..


Sorg er merkelig. 

Man kan kjenne glede og har det helt fint på alle måter. Men allikevel kjennes sorgen i hjertet. Gråten sitter helt oppe i halsen og det kjennes ut som det ikke skal noe til før den bryter ut. 

Man både vil og ikke vil slippe tårene løs. 

Følelsen av å miste kontrollen hvis man gråter er større enn befrielsen over å la de renne. 

Man kan bli så lei seg av en tanke, en hendelse, en bok eller en film at man ikke greier holde tilbake. Og det er utrolig godt. Helt til man kjenner kontrollen slippe taket. Da stenges døra med ett smell og man kan nesten kjenne nøkkelen vris om. 

Jeg tenker hjertet mitt som ett hus med mange rom. 

Jeg har ett rom til de menneskene jeg er mest glad i. Familien min og noen veldig få gode venner. Jeg har ett rom til andre venner som jeg ikke har så god kontakt med. I de rommene så er døra lukket men ikke låst. Så har jeg ett rom som alltid står åpent til de jeg kommer til å møte i fremtiden. Dette er enkle og fine rom, ingen problemer. 

Men så har jeg rommene som følelsene bor i. Sorg, glede, sinne. Det er vanskelige rom. Mørke samtidig som det er masse farger og alltid i bevegelse. Litt som en vannpytt med masse olje i. Man kan skimte farger som flyter rundt i mørke.

Rommet til sinnet er låst og nøkkelen er borte. Det rommet blir aldri åpnet. Vet ikke hva som skjuler seg der inne og er livredd for å finne det ut. 

Rommet med glede og rommet med sorg har dør mellom seg. Sorgen og gleden flyter sammen og det blir vanskelig å skille dem. De klamrer seg til hverandre. Livredde for å slippe. Hva skjer hvis sorgen får stå alene og vise hvem den er, og det samme med gleden…..

Hva vil skje? 

Hvis jeg lar sorgen slippe til, vil gleden da forsvinne inn i seg selv og ikke tørre komme frem igjen? 

Det kjennes ut som kroppen er full av tårer. Det må være i tillegg til alt vannet vi har i kroppen fra før. For det er det samme hvor mye jeg tisser og svetter. Vannstanden i tanken med tårer blir aldri mindre. 

Ordentlig glede kan jeg ikke huske hvordan er. 

Hvordan skal jeg oppføre meg da, hvis jeg ikke har sorgen i tillegg? 

Hvem er jeg uten den? 

Jeg sier jeg kjenner meg selv veldig godt…Men når jeg sitter her og skriver og kjenner etter så kjenner jeg meg ikke så godt. Jeg kjenner meg med mer sorg enn glede. Jeg kjenner meg som ei som tenker mye, på absolutt ingenting. Fordi hodet er så fullt at det kjennes tomt ut. Tankene har ikke mer plass, så kommer det en ny inn så må noe annet kastes ut. Derfor en forferdelig dårlig hukommelse. 

Man kan ha det gøy, le og synge. Men så kommer den dårlige samvittheten og følelsen av at det er feil. Så blir den gleden lagt bakerst igjen. 

Jeg vet det kalles depresjon. Ting skjer i livet. Hvis man ikke får hjelp med å bearbeide det så tar sorgen over. Til slutt er den det trygge, det man vet hva er. Den man kan stole på. Den som alltid er der.

Merkelige greier..

Man vet at det ikke er sånn det skal være, allikevel så sparer man på de følelsene. Men man vil ikke vise den til andre. Man blir utrolige god skuespiller. Ofte vet ikke familien og gode venner om hvordan man har det. Man føler seg som flere personer. Man er ekte, men samtidig forferdelig falsk. 

Dette ble mye om hvordan jeg har det veldig ofte. Det føles veldig ensomt og man tenker man er alene om å ha det sånn. Men jeg vet at det er mange der ute som veldig gjerne vil sette bort sorgen litt og bare kjenne på gleden….Men det er kanskje det vi gjør feil. 

Vi tror det er sorgen som må settes på vent så gleden kan bli sterkere..Tanken kom nå…..Kanskje det er sorgen som blir sterkere når den får ligge i bakgrunnen og ulme. Gleden blir ikke sterkere før vi finner ut hvor sorgen kommer fra, hva som mater den…

Jeg håper du som har det som meg søker hjelp og tar i mot all den hjelpen du kan få. Ikke gi deg 🙂 Vi vet alle at vi er mer enn det vi er. Ikke la det gå for lang tid. 

Ta godt vare på deg, selv om sorgen kjennes stor og du kanskje ikke vet hvorfor den er der. Bagateller kan få den til å blusse opp. Bagateller kan også få den til å dempe seg…Titt litt rundt deg så kanskje du ser en liten ting som gjør deg glad, kanskje du fikk ett smil av noen i dag, kanskje noen sa noe som var fint.

Tenk på det dere som ikke har det sånn. 

Når dere ser en annen person. Gi ett smil og kanskje ett hei….De to små tingene kan være det som forandrer hele dagen til den personen 🙂 Er ikke det en god tanke?

Klemmer fra Hanne <3

 

Vind i håret…

God Onsdag 🙂 

I dag har jeg vært på samarbeidsmøte på skolen ang minstemann og oppfølging i forbindelse med operasjonene. Husker ikke om jeg har skrevet om det før. Skal gjøre det i ett annet innlegg 🙂 

Jeg fikk sitte på med ei koselig dame fra barnevernet til skolen. Man hører veldig mye galt om bv, men de i Kongsberg er veldig fine. Og de gjør jobben sin på en utrolig god måte. Jeg har ikke noe å klage på dem for. Ihvertfall ikke hun som er vår saksbehandler 🙂 

Da hun slapp meg av så jeg kunne gå innom butikken så tenkte jeg å ta noen bilder. Plutselig midt blandt alle tørre kvister så jeg noe bitte liten grønt……LIVET var det første jeg tenkte. 

Sånn er livet…Det finnes en bitteliten spire av håp i alt det tunge og vonde som skjer….Vi må holde fast på den lille grønne kvisten. Prøve å holde liv i den. En dag får vi den styrken vi trenger for å få den til å vokse 🙂




Det blåser noe veldig ute i dag. Moro med vind i håret 🙂




Det ble mye meg gitt…Liker ikke å se meg selv, hverken i speilet eller på bilder. Men øver på det da. Også tenker jeg at det er kanskje greit barna og barnebarna har noe å se på den dagen jeg dør. Man glemmer  fort hvordan personer ser ut. Faren min døde i 1983. Nå har jeg jo dårlig hukommelse. Har ikke så mange bilder av han. Men de få som er er vedig gode å ha 🙂 

Nå får jeg få i meg litt frokost. Kl er snart 13. Stresser så innmari innvendig når jeg skal på møter og sånne ting at jeg orker ikke spise før 🙂 

Ønsker deg en riktig god ettermiddag 🙂 Ta deg en tur utpå trappa og få litt vindt i håret du også, det gir en så god følelse etterpå når du lukker døra og setter deg inne i tryggheten igjen. Da kan du være stolt over at du gjorde det og du kan lukke øyene og føle vinden senere 🙂 

Ta godt vare på deg selv og gi deg tid til å tenke og føle..

Klemmer fra Hanne <3 

Den månedlige kosen…

Heihei 🙂 

Ut en liten tur i kveld. Broddene er mine beste venner når det ser sånn ut utenfor døra. Usj, heldigvis er det bare rett utenfor her. Det er bart og fint nede på veien 🙂 


Savner å gå tur ned til Lågen. Sitte der og kjenne på roen.

Det er fint her om vinteren å 🙂


Det var blåst i kveld og litt surt, men deilig…


Så det månedlige 🙂 Ca en gang i mnd så koser vi oss med junkfood fra gatekjøkkenet. Jeg spiser fish and chips, de andre burger. Nå prøvde jeg søtpotet fries også. Det var godt 🙂 Det er altfor mye mat for meg i en sånn porsjon. Tror jeg må be om barnemeny neste gang.

Ønsker deg en fortsatt god kveld. Håper dagen din har vært fin og at du har samlet noen gode minner 🙂

Ta godt vare på deg selv. Husk du er verdifull. 

Klemmer fra meg <3 

Drømmer og musikk en Tirsdag morgen…

God morgen til deg <3 

Våknet615 i dag, bittelitt for tidlig kjenner jeg nå når klokka er blitt 0901. Får finne på noe å gjøre så jeg ikke sovner igjen. Stekte omelett til minsten og sendte han med taxi til skolen. Også har jeg bare sitti her, nesten…Det er mer mas med Tigern (katten) enn da unga var små. Han skal ut, også skal han inn igjen, for så å skulle ut igjen. Prøver å si han skal finne seg ett sted å legge seg, men det er visst ikke så moro 🙂 

Sitter å tenker på at det hadde vært deilig å bodd ett sted ved sjøen. Våkne til bølgeskvulp og måkeskrik 🙂 Hvis jeg vinner masse masse penger så skal jeg bygge meg ett lite hus ved sjøen, på Vestlandet. Tegne huset selv, noe ikke alle andre har. Det er drømmen. Stor overbygd veranda ut mot vannet, med gode hagemøbler. Tenk å kunne ta med dyna ut der og sette seg tidlig om morgene. Se livet starte i naturen. Sola stå opp <3 Og sitte der sent om kvelden og lytte til stillheten.  

Bk7RVw3I8eg

Veldig glad i all slags musikk. Her er to jeg liker å høre på 🙂 Hørte litt mer av Disturbed nå, men det er ikke helt min stil, tror jeg da. Er jeg i det rette humøret så kan de være fine å høre på kanskje. 

Pentantonix er mer meg 🙂 De passer til alt humør. Elsker bassen til Avi Kaplan. 

LRP8d7hhpoQ

Håper du får en fin dag i dag 🙂 

Drøm stort. 

Ta godt vare på deg selv og prøv å finne ett godt minne du kan ta vare på og ta frem en dag du trenger en oppmuntring 🙂

Klemmer fra Hanne <3 


 

 

Fine vers…

GÅ HJEMMEFRA I SOLSKINN;

DANS GJENNOM EN BLOMSTERENG-

ELLER SITT VED EN ELV OG BARE VÆR TIL. 

ELVENS STRØM VIL TA DINE BEKYMRINGER

OG BÆRE DEM MED SEG TIL HAVET. 

J.Donald Walters

INGENTING KAN TILFREDSSTILLE DEN SOM IKKE ER TILFREDS MED LITE….gresk ordtak

En pose epler, ett glass hjemmelaget syltetøy,

en håndskreven hilsen, en bukett gylne blomster,

en fargerik småstein, en eske med stiklinger, 

en tom parfymeflaske til barna…

Hvem trenger vel diamanter

og buketter fra blomsterbutikken? 

Pam Brown.

HAN ELLER HUN SOM VET

AT NOK ER NOK,

VIL ALLTID HA NOK.

Lao-Tze

Ensomhet er ikke å være alene,

men å ikke ha noen å savne.

ALLER MEST ENSOM

KAN DU VÆRE

NÅR DU ALDRI ER ALENE.

Axel Sandemose

Vær ikke redd for å sette deg ned å tenke i blant.

Lorraine Hansberry (1930-1965)

JEG BA OM RIKDOM FOR Å BLI LYKKELIG;

JEG FIKK FATTIGDOM FOR Å BLI KLOK.

JEG BA OM ALLE TING SLIK AT JEG KUNNE NYTE LIVET;

JEG FIKK LIVET SLIK AT JEG KUNNE NYTE ALLE TING.

JEG FIKK INGENTING AV DET JEG BA OM;

MEN ALT JEG HÅPET PÅ.

Ønsker deg en god Søndag.

Klem fra meg <3

Kosedag med besøk og kake…

I går fikk jeg mld fra eldste sønnen….Er på vei til Sverige, skal jeg kjøpe med noe 🙂 Så snillt da. Trenger alltid noe fra Sverige 😀 Sendte en mld med det jeg ville ha og kjøp det du finner 🙂 

Han kom i dag og leverte. 

Vi feiret de to andre sønnen litt til med marsipankake. Bruker en oppskrift jeg har fått fra mor, veldig godt sukkerbrød. 


Gikk på Kiwi og handlet. Bare veier, men jeg går på brodder…..bare sånn i tilfelle 😀 Også er det ikke tint i veien ned fra huset, så der kan det være litt glatt…Brodder og piggsko, det må man ha når man kryper over 50 og er redd for å knekke noe 😀 


Se her ja, her var det glatt. Visste det var lurt å ha på broddene 😀 

God middag. Stekt laks, tagliatelle og hjemmelagd ostesaus. Mellomste sønnen tåler ikke fisk så han fikk bogskinke i stedet. Fra han var rundt 1 år og til han hadde begynt på skolen så tålte han ikke egg, melk og fisk. Hele kroppen untatt bleieområdet var fullt av eksem. Da han var ca 1 år så lå han og jeg på hudavdelingen på Riksen. Da var hele hodet hans betent med sprekker og sår. Fysj, det var ille. Heldigvis så forsvant allergien for egg og melk da han var 7-8 år. Men fisken den har han ennå. Smakte på laks for en stund siden, mindre enn lillefingerneglen. Det gikk ikke, tetnet og fikk vondt i magen. Sådaså 🙂 

Sånn ble kaka. Er ikke så god på pynting. Så lenge alt er ferdig lagd går det greit, men når jeg må begynne å utfordre fantasien……da går det galt 🙂 Derfor blir det ferdig pynt og kremdotter. Men god var den. Ble ikke mye igjen 🙂 Bringebærsyltetøy, krem og revet mørk kokesjokolade inni. Også er jeg ikke noe flink til å få det slett og fint rundt kanten. Huff, godt det ikke er bakere som skal bedømme den 😀 

Kjenner jeg er sliten. Selv om det bare er sønnen som kom. Det skal ikke så mye til før kroppen girer seg opp 🙂 Blir godt å legge seg i kveld. Det er det beste med å stå opp om morran det….at jeg kan glede meg til å legge meg under dyna igjen 🙂 Ikke hver dag er sånn da, men en del av dem. Ikke fordi jeg har det dårlig. Men det er så utrolig godt å legge kroppen i vater og la alt bare synke. 

Ønsker deg en fortsatt fin Lørdagskveld. Ta godt vare på deg selv. Ikke si eller gjør noe du vil angre på. Husk rus og bilkjøring hører ikke sammen. Det du vil at andre skal gjøre mot deg skal du gjøre mot dem. Og jeg tror ikke du vil at noen skal kjøre i rus og treffe deg eller noen du er glad i 🙂 

Klemmer fra meg <3 
 

En god diskusjon…

Jeg elsker en god diskusjon 🙂 

I dag var det med mellomste sønnen og samboeren..og meg da. 

Er forståelsen av rett og galt medfødt eller innlært? 

Jeg mener det ligger ett lite frø i alle mennesker. Så spørs det på de de vokser opp sammen med om det frøet får lov til å gro og bli til en god og snill personlighet. Eller om det blir knust og personligheten mørk. 

Jeg mener man kan finne noe pent i alle. Bare man tar seg tid til å se etter. Det kan være mange årsaker til at man gir ett dårlig førsteinntrykk. Noen må man la få tid til å tørre stole på at de kan vise hvem de virkelig er. Kanskje de er blitt såra og brukt så mange ganger at de ikke tør la noen komme for nær.

Vi mennesker har for lett for å dømme. For lett for å bare se det gale andre gjør. Vi tenker ikke på at det kanskje er en grunn for at de sier og gjør som de gjør. De fleste mennesker. Noen få har ikke sperrer, de greier ikke se at det de gjør er galt. Men de aller aller fleste gjør det. 

Når de kommer hjem og sitter der alene, da tror jeg tankene på hva de har sagt og gjort kommer. Da kommer angeren og dårlig samvittighet. Kanskje det eneste de ønsker er å ta tilbake det de har gjort, men det er umulig. 

Jeg tenker på at disse tingene ofte starter i barne og ungdomstiden. Ikke alle har voksne som fanger dem opp og forstår dem. Hjelper dem gjennom det de sliter meg og gir dem en sjanse til å bli bedre. Når de er blitt voksne selv og har levd det livet i mange år så er det nesten umulig å komme seg ut av det igjen. Det er ingen der for dem. Jo mer galt de gjør, jo mer ensomme blir de. 

Men jeg tror…

Hvis de hadde fått sjansen til å forandre seg. Hvis noen hadde brukt tid på dem, ikke gitt opp hvis de ikke åpnet seg med en gang. Hvis noen hadde tatt seg tid til å gi litt vann til det bittelille frøet som ligger der i hjertet deres. Knust, men fortsatt i live. 

Da tror jeg det går an å forandre seg. Det går an for det frøet å bli helt igjen. Det greier samle nok krefter til at en spire kan begynne å gro. 

Hvis noen da ikke gir opp, men fortsetter å vanne…

Fortsetter å gi håp og tro på at det er noe bedre enn det personen opplever. 

At det er en mulighet til å prøve gjøre godt igjen det de har gjort feil. 

Vi må være sterke og ikke velge letteste vei…….Og overgi de “slemme” til seg selv. Vi må starte i barnehagen, på barneskolen. I noen tilfeller på helsestasjonen når barna er bittesmå. Helsesøstre og lærere må bli flinkere til å fange opp de som ikke har det så bra hjemme. Det må bli ett samarbeid mellom helsestasjon, skole og foreldre. Ikke bare ta enkleste løsningen og fjerne barna fra foreldrene. De må også ha hjelp. De må også bli hørt. De har kanskje ikke hatt det så godt i sin barndom og lever med traumer…

Jeg håper systemet med hjelpetiltakene rundt barn og deres familier som sliter blir bedre her i landet. Jeg håper at jeg og alle andre blir flinkere til ikke å dømme for fort. At vi kan begynne å SE mennesket bak det som blir sagt og gjort. 

Hjelpe frøet å gro. Spire og bli til ett stort, flott LIVETS TRE i mennesker <3