Meg….

Litt om hvordan dagene mine er….
Sovner veldig seint og sover urolig. Problemer med å våkne igjen om morgenen.
Våkne med redsel i kroppen. Grue for å kjøre til skolen, ser ikke rundt meg i tilfelle det skulle være noen som ser tilbake og hilser. Og tenk om noen skulle komme bort og snakke.
Redd for å like, kommentere på facebook. Tenk om noen skulle si noe tilbake, eller snakke til meg på PM.
Gardinene trekt for hele dagen, så ingen skal se jeg er hjemme. tenk om noen skulle finne på å få lyst til å komme innom.
Livredd for at noen skulle finne på å ringe på døra. Skvetter av alle små og store lyder som høres ut som de kommer utenfra ved utgangsdøra.
Vil helst ikke ha på noe lyd inne så jeg skal høre alle lydene ute. Men samtidig så tør jeg ikke ha det så stille, for da hører jeg alle lydene ute.
Våknet i dag til FB og statuser om snø rundt om kring. Skulle vært på DPS i dag, men måtte ringe og si jeg ikke kom. Turte ikke kjøre i tilfelle det har vært kuldegrader i natt og glatte flekker på veien.
Rister alltid innvendig. Kjenner skjelvingene raser gjennom kroppen.
Kvalm og vondt i hodet.
Suser i hodet, som å ha konkylier på begge ørene hele tiden.
Stuptrøtt, bare ønsker å sove, sove, sove………..
Har lyst til å ha mobilen på lydløs. Redd for at noen skal ringe, familien går greit. Men tenk om andre skulle finne på å slå nr. Må ha den på i tilfelle det skjer noe med noen i familien så de må ha tak i meg.
Livredd for å ringe noen selv også. Bruker flere dager på å mote meg opp til å ta de tlf jeg er nødt til å ta. Har noen nå som jeg må ringe i dag.
Elsker sms. Da kan jeg sile ut og svare på de jeg føler jeg tør når de kommer. Ikke alle får svar med en gang, noen får aldri svar.
Liker meg best inne i stua mi, med strikketøyet og ei lydbok og selskapet det er i tv. Ser ikke på den, men den står på så det skal være andre tilstede også.
Det er ikke noe ny greie som har kommet i det siste. Har hatt angst og depresjon i alle år, så lenge jeg kan huske. Har bare vært flink til å skjule det før. Nå har jeg endelig fått diagnosene etter utredning på DPS. Det har vel vært både positivt og negativt.
Positivt fordi nå vet jeg at det er ikke bare noe jeg innbiller meg.
Negativt fordi kroppen datt sammen og det blei sterkere. Greier ikke glemme plagene lenger.
Skal begynne med behandling, så får vi se hvordan det blir….Gruer meg.
Har mange andre redsler enn disse å.
Katastrofetenking, “ser” bilder og hører lyder når jeg er ute og kjører bil, eller sitter på.
Hvis jeg tenker på at jeg vil ut og gå en tur..så kommer det bilder og lyder om ulykker og overfall som kan skje på den turen. Så blir jeg hjemme.
Reise bort til noen er verre enn å få besøk.
Kjente og ukjente er det samme.
Høyder.
Små, trange rom….Store, åpne rom…
For mye lys, mørke.
Brann.
I tillegg til masse andre unyttige og skremmende tanker som plopper ut og inn av hodet hele tiden.
Etter ca 40 år sånn til og fra så begynner det å bli ganske irriterende og slitsomt.

 

Sleipt lite barn jeg har….

Gutta begynte å snakke om tannlege og sånne skumle ting her i stad 🙂 De ville jeg skulle gå til tannlegen og fikse tenna mine. Det er mange mange år siden jeg var der sist og det er mye å gjøre inne i munnen her gitt 🙂 

Men…tannlegeskrekk da vettu…

Knut fant fram kalkulator og begynte regne ut hvor mye det kommer til å komme på. For jeg skylder alltid på at det koster så mye. 

Han spurte om forskjellig og telte amalgamtenner 🙂 For de må jo skiftes å. Kan jo være grunnen til at jeg aldri blir uthvilt uansett hvor mye jeg sover eller slapper av. 

Han kom fram til en ca sum og gikk opp til Rune og snakka med han. Da han kom ned så hadde han kommet fram til at det kommer til å bli ca 6000 kr på hver av ungene hvis de deler på summen 🙂 

De er jo snille da, selv om de ikke har spurt de to eldste ennå om det er greit 😀 

Så spør han meg om jeg kommer til å gå til tannlegen hvis jeg får muligheten til det en gang…….NEI…

Hvis vi betaler for det en gang da når vi tjener penger alle sammen. Han skulle få seg sommerjobb og bruke lønna der…..Det hjalp ikke, svaret var fortsatt …..NEI. 

Hvis vi bare bestiller timer til deg da….Du vil vel ikke at vi skal tape alle de pengene, sa han da…

Han er ikke bare snill…han er utrolig SLEIP å 😀 

Kjenner mora si og veit at da har hun ikke noe valg..

Fornøyd med seg selv så gikk han og satte seg ved PC sin og forsvant inn i youtube snuttene sine 😀 

 

Har vært noe galt med hodet i dag…tror jeg…

Dagen starta helt greit i dag, ikke noe uvanlig. 

Sto opp bittelitt seint..som vanlig. 

Rune var bittelitt for sein…som vanlig. 

Han rakk bussen akkurat…som vanlig. 

Kjørte til skolen og Kjersti hjemom en tur før vi dro hit og satt litt før hun måtte gå. 

Så gjorde jeg ikke noe før jeg henta Knut på skolen igjen…

Da kobla hodet ut litt en stund 😀 

Jeg gikk på butikken og handla litt mens Knut gikk og trente. 

Da jeg kom hjem satte jeg pizza i ovene som vi skulle kose oss med da han kom hjem. Jeg satte verandadøra på vidt gap fordi det var så fint vær og nesten 11 varmegrader ute. Så satte jeg meg i sofaen og så på 7 `th heaven.

Tobias (katten) kom og satte seg på puta ved siden av meg som han bruker. Men fyttirakkern som det lukta bæsj av han, trodde jeg. Leita rundt på han men fant ingenting. Ulempen med langhåra katt er at det fester seg ting og tang i pelsen. Det er ikke alltid like moro 🙂 Men jeg fant ikke noe og irriterte meg over kloakklukta som kom utenfra. Hva kunne det være? 

Knut kom hjem og jeg ba han komme og lukte for det var helt ille. I det han kommer inn på stua så ser han en ekkel brun klump på teppet. Var ikke Tobias sin skyld stakar, den har sikkert sitti pelsen og falt av. Men Knut fikk seg en god latter 🙂 Var ikke noe rart lukta kom i bølger. Det blåste jo ute og rett inn mot meg. 

Så skulle jeg på kjøkkenet for å hente papir og plukke opp greiene med…

Og der kjenner jeg en annen lukt…..

Brent pizza 😀 

Den hadde jeg jo glemt så den hadde stått i i nesten en time på 200 grader. Kan kalle den veldig godt stekt. 

Knut fikk seg en god latter igjen 😀 

Så satte han inn en ny pizza og den blei helt perfekt stekt. 

Men da han skulle ta den ut og dele den opp så dulta han borti en stor bolle med vann som sto på kjøkkenbordet…Og der var det plutselig godt med vann utover bordet og golvet. Alt var vått av det som lå på bordet. Og puta på stolen. Da bare fant vi to badehånkler og la utover golvet og tørka av bordet. Også gikk vi på stua og så på Morgen og Ola-Conny…Også så oppgitt jeg blir over Engelsken og oversettelsene til Ola-Conny 🙂 Stakars mann. Men han kommer jo langt med å “satse” på at svaret han skal gi er YES 😀 

Så kom Rune hjem fra skolen og vi måtte jo fortelle han om dagen vår….

Også fikk vi oss en skikkelig god latter igjen alle 3….Så hvis en god latter forlenger livet så økte våre med litt i dag 🙂 

Men Knut kom fram til at…..

“Jeg tror ikke jeg kan la deg være aleine hjemme lenger jeg mamma”

Jaja….Sånn er det å bli gammal…hele 47 år…’

Stakars barn som må starte slitet med mora si allerede nå 😀 

 

Mener de det virkelig…om kropper..


Lurer på om de som sier at “alle kropper er vakre” virkelig mener det.

De 3 det er bilde av her er jo fine, men det er langt fra hvordan jeg ser ut. Hva betyr det å ha kurver? Tror ikke det er det samme som å ha valker. Valker over albuer og knær så det ser ut som man ikke har noen av delene. Magen henger og man nesten har vinger som flagrer vilt på undersiden av overarmene. Ikke har man har noe særlig med ankler heller..

Ingen kan si at det er vakkert..

Det er det samme hvordan man er på innsiden, den kan være så “vakkert” som bare det. Men når utsiden er i overkant stor så tror jeg ikke det teller noen ting..

Dette var bare en tanke som ramler innom med ujevne mellomrom. Leser og hører så altfor ofte at “alle kropper er vakre”, Det irriterer meg, for jeg tror ikke de som sier det mener det. Hvis jeg hadde kledd av meg og gått på stranda i bikini. Da tror jeg de hadde gått ett annet sted.

Ikke vær redd, det kommer aldri til å skje, vil ikke utsette noen for det 😀 
“”””””””””””””””””””””””””””””””””””””””””””””””””””””””””””””””””””””””””””””””””””””””””””””””

Også må jeg skryte av meg selv…

Gikk på vekta i dag tidlig..Det er ikke ofte jeg gidder det, for merker jo ikke at turgåinga virker. Men i dag tidlig fikk jeg det for meg at jeg skulle gjøre det. Hvis jeg veide det jeg tror jeg gjorde sist jeg veide meg. Det er vel en mnd eller to siden.

Så har jeg gått ned

6-7 kg 🙂

Det ække værst 🙂 

Er på vei til å få tilbake albuer, knær og ankler….JEEEEJ 🙂 

Jeg har vært flink, selv om jeg ikke har gjort noe annet enn å kose meg med en tur sånn ca annenhver dag..Så det skal ikke så mye til. Hadde jeg greid kutte ut Cola zero og snop så hadde det gått mye fortere. Men har ikke hastverk. Brusen er “antidepressiva”, når ting er helt på bånn så hjelper det med en en halvliter Zero. Er  jo bedre det enn alkohol og piller. Snopet er bare fordi det er så mye tilbuder rundt om kring. Også skal vi liksom ha det liggende i skapet og ta fram litt i helgene…Phø…Det finnes alltid en unnskyldning for å kose seg litt om kvelden 🙂 Så det rekker ikke å bli muggent ihvertfall. 

Jeg er veldig fornøyd og tar det som det kommer, har ikke hastverk. Nå har jeg vært i overkant stor siden jeg var veldig ung, da kan jeg være det en stund til. Bare det går nedover litt etter litt 🙂 

“”””””””””””””””””””””””

Jeg vet jo at jeg ikke er alene om å veie ett tosiffret tall for mye i forhold til normalen og som prøver å kvitte meg med det. 

Ønsker dere som også prøver å kvitte dere med overvekten masse lykke til. Stå på og ikke gi opp. Du trenger ikke trene noe mer enn å gå en tur på 30-60 min ca annen hver dag, også aller helst kutte ut søtt du putter i munnen. Men tror ikke det er en nødvendighet. Ikke kutte ut helt, da tror jeg vi blir sprø 🙂 Hjernen greier ikke følge med på sånne store forandringer. Det søte er en slags medisin mot uro og vonde tanker og følelser. Tror ikke det er bra og bare kutte ut det uten å få hjelp med det psykiske. Det psykiske og det fysiske henger sammen og det er vanskelig å få orden på det ene uten at det andre også får hjelp. Det er ihvertfall sånn jeg føler det for min egen del. 

Men det å prøve å gå ned i vekt på egen hånd, og greie det kan hjelpe til med å tørre spørre om hjelp med det psykiske. 

Er lei av å få beskjed om å slanke meg, da skal alt annet bli så bra. Det er ikke sånn det foregår. Jeg vet at alt ikke blir bra selv om jeg går ned det jeg vil/bør gå ned. Uroen og tristheten er jo fortsatt i kroppen. Det forsvinner ikke ut sammen med kiloene. Jeg må jo finne ut hvorfor det er så mye tristhet og gråt som sitter fast i kroppen, hvor all uroen kommer fra. Jeg har ikke opplevd noe som kan være årsaken..tror jeg da, kan ikke huske noe. Det er nok bare en haug med småting som har ballet på seg opp igjennom oppveksten og blitt til en stooor knute i magen. 

Stå på du som også sliter med vekta..Eller som merker og får høre at alle andre sliter med vekta di, for det er ikke sikkert det er noe stort problem for deg. Slank deg på din måte i din egen fart. Ikke la andre presse deg ved å fortelle deg masse “gode” råd om hvordan du bør gjøre det. Det er bare du som kjenner hva som passer for deg. Ikke alle dager er like og det er ikke hver dag man orker tenke på vekta og slanking. Det betyr ikke at man bare sitter inne og spiser. 


LITT ER BEDRE ENN INGENTING.

Ta godt vare på deg selv. Du er verdifull og du bestemmer selv over det du skal gjøre 🙂 

Men 

Husk å gjøre noe du virkelig har lyst til å gjøre innimellom alt som gjøres.

Ha en fin Lørdagkveld/natt.

Husk at du skal leve med det du gjør i helga resten av livet 🙂 

Klem fra Hanne. 

Drøm og virkelighet…

Er inne i en periode jeg trenger veldig mye søvn nå kjenner jeg. Sovner på sofaen både en og to ganger i løpet av dage

Sov akkurat en liten blund og bråvåkna.

Hadde en fin drøm om barn og barnebarn, snø og våte strømpsbukseføtter 🙂 

Slutten var sånn: Satt på ganggulvet foran ett skap med spil på og skulle skifte strømpebukse på ei lita jente som hadde vært ute en tur i snøen uten støvler. I det jeg fikk på henne den, så så jeg samboeren og en annen fyr stå i døra og se på meg. Samtidig fikk jeg ett glimt av meg selv i speilen uten klær, mens jeg hørte samboeren si….”Du er fin, fin figur”….

Åfyttirakkern så sint jeg blei. Sparka til ene skapdøra så den føyk avgårde og holdt på å treffe ei som sto i nærheten. 

Så meg selv bråsnu meg mot de tre andre som sto der, øynene lynte og jeg skreik…”Det var stygt sagt…Det er det styggeste noen kan si til meg”…

Også bråvåkna jeg og kjente raseriet boble i hele kroppen fra øvetst til nederst, ytterst til innerst…

Er en liten stund siden nå og jeg har vært på do og slappet av litt, men kan ennå kjenner skjelven riste innvendig av raseriboblene som sprekker rundt i kroppen…Det er aboslutt det værste noen kan si til meg. 

At noen står og ljuger meg rett opp i ansiktet…det takler jeg ikke, da eksploderer jeg..Og da tydeligvis ikke bare i virkeligheten,

Hanne i drømmene er akkurat lik gitt 🙂