Når fortiden innhenter en…..

I dag har jeg hatt en tilbake til fortiden reise.

Det er en merkelig, skummel og litt god følelse når fortiden innhenter en.

Kjente at følelsene ligger lag vis i kroppen. Nederst ligger ett tykt mykt lyst lag med glede. Som glødende lava, koker og bobler. Over der ligger ett lag med litt mørkere blå, grønn gugge som er en grenseløs sorg. Øverst er ett tykt lag med en seig masse full av store og små harde klumper. Mørk og skummelt, skygger som flyr rundt mellom klumpene. Det er frykten og ett forferdelig raseri som kjemper for å ikke bli presset ut. 

Jeg kjenner at etter jeg fant ut at jeg hadde en vanskelig skolegang at jeg snakker på en annen måte. Mer aggressiv og hard. Tankene er mer bestemte. 

Kjenner jeg er ferdig med å bli tråkket på. At jeg aldri skal si ja når jeg egentlig vil si nei igjen. At jeg har lov til å bli sint, ikke bare såra og skuffa. Jeg vil, jeg skal og jeg har lov til…Jeg, jeg, jeg……….Hele livet har gått med til å gjøre det alle andre har sagt jeg skal. Vet ikke om det stemmer, men det føles sånn. Redd for å si imot. Redd for å si noe eller gjøre noe så andre skulle se meg. Redd for å føle. 

Fyttirakkern så sinna jeg er på meg selv……og på de fleste andre som har vært innom livet mitt. 

Rasende på meg selv for at jeg lot det skje. For at jeg var så feig at jeg aldri sa i fra. At jeg bare godtok og tenkte at sånn skulle det være. At jeg lot meg bli brukt, tygget på og spytta ut igjen. For at jeg har trodd at det var sånn det skulle være og at det var meninga at jeg skulle ha det sånn. 

Jeg tar ikke det som kommer så alvorlig og går ikke inn i en alvorlig depresjon fordi jeg tenker og føler sånn. Det er bare noe som må ut. Og jeg må skrive det for at jeg skal kunne gå tilbake og se hva jeg følte. Regner med at følelsene kommer i bølger fremover, noen ganger sterke og noen ganger svakere. 

Jeg skriver det her for at andre også skal lese. Er lei av å gjemme meg og late som om alt er bra og at jeg er så forferdelig sterk. Lei den berømte maska det er snakk om . 

Også hjelper det kjenner jeg å se det svart på hvitt hvordan det er. Ofte når man ser det sånn så kjennes det lettere. Kjenner raseriet er gått mer over til sinne nå 🙂 

Vet ikke hvorfor men jeg får en redsel for å bli straffet hvis jeg viser hva jeg føler og tenker. Hvis jeg ikke gjør det jeg blir bedt om. Vet ikke hva slags straff, bare at den ikke er god. Sinnet ligger rett bak redselen. Tett inntil, men den slipper ikke fram. 

Da sa kropp og hodet stopp, nå trenger du hvile 🙂 Ingen flere tanker og følelser igjen. Vent en stund og så kommer det til deg igjen, føler jeg noen sier..Så da gjør jeg det…Egentlig teit….Da har jeg ingen unnskyldning for ikke tørke støv 😀 Jaja, bare å sette igang og vente på neste tilbake til fortiden reise. 

Ta godt vare på deg selv og på de rundt deg. Nyt hvert sekund og de små tingene. Ikke la deg tygge på og spyttes ut igjen, Du har lov til å si nei. Klem. 

 

 

Fortrengt barne og ungdomstid…

Føler meg veldig heldig som har Lisbeth i livet mitt. Venninne fra u.skolen og folkehøyskolen.  

Hatt en lang og beroligende prat med henne nå. Hodet føles bittelitt ryddigere og kroppen roligere. Det er det samme om det er en dag eller flere år siden vi snakket sist. Hun kjenner meg og vet hvordan jeg har det. Det er det ingen andre som gjør. Hun setter ord på følelser og tanker som flakser rundt i meg. Ordene hennes holder rundt det som flakser og flyr og holder det til de står i ro og jeg kan kjenne på dem, høre på dem og forstå dem.

Forstår hvorfor livet er blitt som det er blitt og jeg er som jeg er.

Alt startet på skolen. Jeg har tenkt og lurt på mange ganger hvorfor jeg ikke husker noe fra barne og u.skolen. Det er vel en grunn for at alt som har med det å gjøre er fortrengt. Jeg har hørt før at jeg ble mobbet på b.skolen. Og Lisbeth fortalte at hun husker mobbing på u.skolen. Klumpen i magen og at jeg gruer meg husker jeg, men veldig lite annet.

Hver gang jeg snakker med mennesker, barn, unge eller gamle, kjente eller ukjente så kommer følelsen av å være i veien og at jeg ikke skulle vært der. Jeg har alltid hatt kontroll på angsten og depresjonen. Men så mistet jeg den for noen år siden, og har ikke greid å få den tilbake. Det er kanskje ikke meningen at man skal kontrollere de. Men det føltes bedre enn å måtte føle og tenke for mye.

Leve ble til å eksistere, holde ut og presse meg til det jeg ikke tør.

Nå i jula (2016) forsto jeg plutselig at de forferdelige magesmertene, smertene i mellomgulvet, skjelvingene, diareen, forstoppelsen, kvalmen, frosten, varmen, svimmelheten, hjertebanken, pusten og tennene som bites så hardt sammen at det verker i kjevene og mye annet…som jeg har hatt ofte i ca 30 år .Det er angstanfall.

Jeg har vært hos flere leger og fortalt om plagene. Ingen har noengang snakket om at det kan være angstanfall.

Hvorfor ikke?

Det gjør meg sint. 

Ikke engang etter jeg fikk diagnosene angst, depresjon og posttraumatisk lidelse har noen snakket om at det kan være det jeg kjenner. De spurte på DPS om jeg har angstanfall. Jeg sa nei, jeg trodde ikke jeg hadde hatt det noen gang. Noen skulle reagert og snakket med meg om det. Ikke bare sagt “vær i aktivitet og gå ned i vekt” da blir alt bra og plagene forsvinner. 

Når ingen leger gjør noe og man får avslag på behandling hos DPS fordi livssituasjonen er for vanskelig. Jeg har for mye å tenke på så de kan ikke hjelpe meg…Er det noe rart man mister trua på helsevesenet. (I tillegg til andre alvorligere ting som gjelder barna).

Jeg skulle gjerne visst hvor ille mobbingen var. Hva som skjedde og hvorfor. Noen sier det kanskje ikke er meningen at man skal huske. Vet ikke, men føler det hadde vært til hjelp å vite. 

Tror kanskje ikke det bare var elevene jeg hadde problemer med. Kjenner jeg går veldig i forsvar hver gang jeg snakker med lærere også. Det har jeg gjort siden eldste begynte på skolen.

Ta vare på hverandre og se hverandre. Se de små tingene. Klem. 

Slitsom morgen…..

I dag er en sånn morgen da jeg er redd for å ha på lyd i huset,

I tilfelle jeg ikke skal høres andre lyder.

Og jeg er redd for ikke å ha på lyd i huset,

i tilfelle jeg skal høres andre lyder. 

Skvetter av den minste lyd og skygge. Det er jo litt dumt siden jeg har 3 katter som tusler rundt ☺ 

Hjalp litt å skrive det ned.

Takk for at du leste 💛 

17. Mai og andre sånne dager….


Jeg virkelig hater slike dager som i morgen.

Eller………

Ett sted langt inne i hjertet så er det en plass som virkelig elsker slike dager som i morgen 🙂 Men det er langt inne. Hvis jeg kjenner riktig godt etter så kan jeg greie kjenne gleden. Og få den plassen til å utvide seg bitte litt. 

Men så er det mange tanker og følelser i flere lag uten på der som presser seg sammen innover. 

Når jeg tenker på kroppen min så ser jeg for meg den store kula man får kjøpt i Sverige, Evighetskule. Mange harde lag i forskjellige farger, noen mørke og noen lyse. De presser seg sammen rundt den stakkars tyggegummien i midten. 

Tyggegummien er gleden og forventningen min. Den sliter med å komme seg frem. Prøver å sprekke opp alle lagene med redsel, sinne, frykt, angst, raseri og alle andre følelser. Den er for myk og god til å greie trenge seg helt igjennom. Den slår noen små sprekker i noen av lagene, men de tetter seg rask igjen.

De lyse lagene lurer kjernen til å tro at den har vokst seg større og sterkere, for så å la de mørke overta igjen og tråkke kjernen enda mer sammen.

I morgen er en ekstra vanskelig 17. Mai enn før. Klassen til yngste sønnen har ansvaret og jeg skulle egentlig vært på skolen nå i dag for å hjelpe til. Men det ville ikke  kroppen min. Bakte ei kake og fikk levert i siste liten. Hjernen har blokkert ut alt som har med 17. Mai å gjøre til jeg fikk spørsmål om jeg orket levere kake i dag. Det er slitsomt, blir mye som skjer i siste liten når man ikke er venner med hjernen sin og kan kommunisere med den. 

Hjalp ikke til i dag. Men må prøve å dra opp i morgen. Det er ikke så gæli bare jeg kommer meg dit. Men nå har jeg vært “sjuk” siden jeg fikk første brevet om 17. Mai. Blir stressa av facebook også. Informasjon legges ut på gruppa. 

Blir irritert, sint , misunnelig og forferdelig dårlig samvittighet. Irritert og sint på meg sjøl som ikke greier skjerpe meg, vet jo at det ikke er noe farlig. Misunnelig på alle de som gleder seg til alle disse sosiale dagene. Dårlig samvittighet fordi alle andre hjelper til og ikke jeg. Det er altfor mye sosialt som skjer. Når endelig morgendagen er over så er det ikke lenge til skoleavslutningen. 

Jaja, sånn er livet. 

Måtte bare blåse ut litt. 🙂 

Ønsker alle en fin dag i morgen. Kos dere og samle gode minner. 

Ta godt vare på deg selv og hverandre. 

Se de små tingene som ser rundt deg 🙂 

 

Litt flere tanker om før….

Har tenkt litt….

Husker litt, selv om det ikke er mye. 

Før Bjerkely folkehøyskole husker jeg nesten ingen ting. Det jeg husker best fra etter jeg flyttet hjem igjen er at jeg satt inne og så Anne (venninna mi) kom hjem fra skolen med bussen. Jeg satt i vinduet og så henne gå forbi. Kan ennå høre diskusjonen med meg selv om jeg skulle gå ut og hilse på henne, eller banke i vinduet og be henne komme innom…Gjorde ingen av delen…Kjenner fortsatt skuffelsen over meg selv. 

Husker at jeg måtte på do på Haneborg barneskole. Men jeg turte ikke gå, for der inne sto flere jenter og prata. Mener jeg husker speil og vasker var rett innafor døra. Og jeg måtte gå forbi dem for å komme til dobåsene. Det turte jeg ikke. Den doen er fortsatt i noen av marerittene mine 🙂 Husker jeg heller tissa på meg enn å gå inn på doen. Skjedde flere ganger. 

Gymtimene…grøss og gru. Den blei mye mensen, glemt gymtøy og falske meldinger i løpet av 10 skoleår 🙂 Jeg turte jo ikke skifte og dusje sammen med de andre. 

Sang i kor, Apelles fra konfirmasjon til jeg begynte på Bjerkely. Husker nervøs mage. Du kan tro det gir gjenlyd når magen romler og buldrer fordi jeg er redd hver gang det skal være stille bønn før øvelse eller da vi var ute og sang. Vet ikke om andre la merke til det. Men jeg hørte ekkoet gjennom hele den tomme kirken 🙂 

Har fått vite nå for ikke lenge siden at eg blei mobba på skolen. Det er helt borte,, har ingen minner om det i det hele tatt. Vet ikke om det er bra eller dårlig. Kjenner det er noe som gnager, men greier ikke hente det fram. Lurer veldig på hva som skjedde mens jeg var på skolen og skoleveien, om det er noe jeg burde huske. 

Skjønner nå hvorfor økonomien har vært dårlig i snart 20 år. I gamle dager, før PC og nettbank. Da måtte man gå i banken og betale regningene. Det blei jo ett problem med angst. Så da lot jeg heller være å åpne de hvite vinduskonvoluttene, og tilslutt alle konvolutter. Hvis jeg ikke så utenpå at de ikke var farlige da. Etterhvert blei det til at jeg ikke kunne ta telefonen heller, hadde ikke sånn man kunne se hvem som ringte. Det var mange kreditorer som ville ha kontakt. Så nå mange år etter så sliter jeg fortsatt med en masse inkassosaker. Og har fortsatt problemer med å åpne hvite vinduskonvolutter. Er ikke så redd for å ta mobilen lenger, for nå ser jeg når det er en kreditor. Da er jeg litt forberedt. Også er det blitt bedre siden de også sender sms 🙂 

Det er rart hvordan hjernen virker. Husker en del negativt som har hendt, men mye av det positive er borte. Prøvde for noen år siden å skrive opp det jeg husket fra Haneborg og til da. Tror det blei 5-6 A4 sider, ikke mye man husker da etter å ha levd i nesten 40 år. 

Har begynt å legger mer merke til det som skremmer meg nå i det siste. Og i går da jeg kjørte Rune på skolen la jeg merke til at jeg kjente panikken da jeg skulle bruke vindusviskeren på bakruta. Det lå en bil bak. Fikk ikke til å trykke på knappen til viskeren. Mange tanker raste gjennom hodet, husker ikke hva, det koblet ut. Husker bare at jeg ikke ville bli sett. Den bak kunne se inn bakruta mi hvis jeg brukte viskeren. 

Det er jo helt idiotisk 🙂 Tenkte det også da.

Tenker at det er mye positivt og negativt med PC og Internet. Det blir altfor “lett” å ha angst,. Man trenger ikke gå ut lenger. Alt kan gjøres gjennom skjermen. 

Masse andre småting jeg husker også, mye negativt og en del positivt. Selv om jeg ikke kan si jeg hadde det bra, så ville jeg ikke vært foruten. Det har jo gjort meg til den jeg er i dag. Tror det viktigste jeg har lært av livet er….empati og samvittighet, se mennesker. 

Hadde ikke jeg hatt angst og den oppveksten jeg hadde, så hadde jeg ikke droppet ut av vgs etter 1,5 år, ikke  jobbet der jeg gjorde, hadde ikke møtt han jeg giftet meg med, hadde ikke fått akkurat de 4 barna jeg har fått, og ikke fått de to barnebarna jeg har og de kanskje kommer til å få. Så jeg er takknemlig for det jeg har opplevd, godt og dårlig 🙂 

 

 Lille Lungegårdsvannet, en utrolig god plass og være. Satt på en benk her en god stund mens jeg venta på toget i sommer 🙂 Lenge siden kroppen har vært så rolig og avslappet som den var da jeg satt der. 

Vakkert med grønt gress..blått vann..byen rundt..mektige fjell..klar blå himmel med fine grå skyer på og en stor varm sol <3 

Dette var litt av det som triller rundt i hodet mitt nå om dagen 🙂 Kanskje det forsvinner ut nå når jeg har skrivd det ned. 🙂 

Meg….

Litt om hvordan dagene mine er….
Sovner veldig seint og sover urolig. Problemer med å våkne igjen om morgenen.
Våkne med redsel i kroppen. Grue for å kjøre til skolen, ser ikke rundt meg i tilfelle det skulle være noen som ser tilbake og hilser. Og tenk om noen skulle komme bort og snakke.
Redd for å like, kommentere på facebook. Tenk om noen skulle si noe tilbake, eller snakke til meg på PM.
Gardinene trekt for hele dagen, så ingen skal se jeg er hjemme. tenk om noen skulle finne på å få lyst til å komme innom.
Livredd for at noen skulle finne på å ringe på døra. Skvetter av alle små og store lyder som høres ut som de kommer utenfra ved utgangsdøra.
Vil helst ikke ha på noe lyd inne så jeg skal høre alle lydene ute. Men samtidig så tør jeg ikke ha det så stille, for da hører jeg alle lydene ute.
Våknet i dag til FB og statuser om snø rundt om kring. Skulle vært på DPS i dag, men måtte ringe og si jeg ikke kom. Turte ikke kjøre i tilfelle det har vært kuldegrader i natt og glatte flekker på veien.
Rister alltid innvendig. Kjenner skjelvingene raser gjennom kroppen.
Kvalm og vondt i hodet.
Suser i hodet, som å ha konkylier på begge ørene hele tiden.
Stuptrøtt, bare ønsker å sove, sove, sove………..
Har lyst til å ha mobilen på lydløs. Redd for at noen skal ringe, familien går greit. Men tenk om andre skulle finne på å slå nr. Må ha den på i tilfelle det skjer noe med noen i familien så de må ha tak i meg.
Livredd for å ringe noen selv også. Bruker flere dager på å mote meg opp til å ta de tlf jeg er nødt til å ta. Har noen nå som jeg må ringe i dag.
Elsker sms. Da kan jeg sile ut og svare på de jeg føler jeg tør når de kommer. Ikke alle får svar med en gang, noen får aldri svar.
Liker meg best inne i stua mi, med strikketøyet og ei lydbok og selskapet det er i tv. Ser ikke på den, men den står på så det skal være andre tilstede også.
Det er ikke noe ny greie som har kommet i det siste. Har hatt angst og depresjon i alle år, så lenge jeg kan huske. Har bare vært flink til å skjule det før. Nå har jeg endelig fått diagnosene etter utredning på DPS. Det har vel vært både positivt og negativt.
Positivt fordi nå vet jeg at det er ikke bare noe jeg innbiller meg.
Negativt fordi kroppen datt sammen og det blei sterkere. Greier ikke glemme plagene lenger.
Skal begynne med behandling, så får vi se hvordan det blir….Gruer meg.
Har mange andre redsler enn disse å.
Katastrofetenking, “ser” bilder og hører lyder når jeg er ute og kjører bil, eller sitter på.
Hvis jeg tenker på at jeg vil ut og gå en tur..så kommer det bilder og lyder om ulykker og overfall som kan skje på den turen. Så blir jeg hjemme.
Reise bort til noen er verre enn å få besøk.
Kjente og ukjente er det samme.
Høyder.
Små, trange rom….Store, åpne rom…
For mye lys, mørke.
Brann.
I tillegg til masse andre unyttige og skremmende tanker som plopper ut og inn av hodet hele tiden.
Etter ca 40 år sånn til og fra så begynner det å bli ganske irriterende og slitsomt.

 

Sleipt lite barn jeg har….

Gutta begynte å snakke om tannlege og sånne skumle ting her i stad 🙂 De ville jeg skulle gå til tannlegen og fikse tenna mine. Det er mange mange år siden jeg var der sist og det er mye å gjøre inne i munnen her gitt 🙂 

Men…tannlegeskrekk da vettu…

Knut fant fram kalkulator og begynte regne ut hvor mye det kommer til å komme på. For jeg skylder alltid på at det koster så mye. 

Han spurte om forskjellig og telte amalgamtenner 🙂 For de må jo skiftes å. Kan jo være grunnen til at jeg aldri blir uthvilt uansett hvor mye jeg sover eller slapper av. 

Han kom fram til en ca sum og gikk opp til Rune og snakka med han. Da han kom ned så hadde han kommet fram til at det kommer til å bli ca 6000 kr på hver av ungene hvis de deler på summen 🙂 

De er jo snille da, selv om de ikke har spurt de to eldste ennå om det er greit 😀 

Så spør han meg om jeg kommer til å gå til tannlegen hvis jeg får muligheten til det en gang…….NEI…

Hvis vi betaler for det en gang da når vi tjener penger alle sammen. Han skulle få seg sommerjobb og bruke lønna der…..Det hjalp ikke, svaret var fortsatt …..NEI. 

Hvis vi bare bestiller timer til deg da….Du vil vel ikke at vi skal tape alle de pengene, sa han da…

Han er ikke bare snill…han er utrolig SLEIP å 😀 

Kjenner mora si og veit at da har hun ikke noe valg..

Fornøyd med seg selv så gikk han og satte seg ved PC sin og forsvant inn i youtube snuttene sine 😀 

 

Har vært noe galt med hodet i dag…tror jeg…

Dagen starta helt greit i dag, ikke noe uvanlig. 

Sto opp bittelitt seint..som vanlig. 

Rune var bittelitt for sein…som vanlig. 

Han rakk bussen akkurat…som vanlig. 

Kjørte til skolen og Kjersti hjemom en tur før vi dro hit og satt litt før hun måtte gå. 

Så gjorde jeg ikke noe før jeg henta Knut på skolen igjen…

Da kobla hodet ut litt en stund 😀 

Jeg gikk på butikken og handla litt mens Knut gikk og trente. 

Da jeg kom hjem satte jeg pizza i ovene som vi skulle kose oss med da han kom hjem. Jeg satte verandadøra på vidt gap fordi det var så fint vær og nesten 11 varmegrader ute. Så satte jeg meg i sofaen og så på 7 `th heaven.

Tobias (katten) kom og satte seg på puta ved siden av meg som han bruker. Men fyttirakkern som det lukta bæsj av han, trodde jeg. Leita rundt på han men fant ingenting. Ulempen med langhåra katt er at det fester seg ting og tang i pelsen. Det er ikke alltid like moro 🙂 Men jeg fant ikke noe og irriterte meg over kloakklukta som kom utenfra. Hva kunne det være? 

Knut kom hjem og jeg ba han komme og lukte for det var helt ille. I det han kommer inn på stua så ser han en ekkel brun klump på teppet. Var ikke Tobias sin skyld stakar, den har sikkert sitti pelsen og falt av. Men Knut fikk seg en god latter 🙂 Var ikke noe rart lukta kom i bølger. Det blåste jo ute og rett inn mot meg. 

Så skulle jeg på kjøkkenet for å hente papir og plukke opp greiene med…

Og der kjenner jeg en annen lukt…..

Brent pizza 😀 

Den hadde jeg jo glemt så den hadde stått i i nesten en time på 200 grader. Kan kalle den veldig godt stekt. 

Knut fikk seg en god latter igjen 😀 

Så satte han inn en ny pizza og den blei helt perfekt stekt. 

Men da han skulle ta den ut og dele den opp så dulta han borti en stor bolle med vann som sto på kjøkkenbordet…Og der var det plutselig godt med vann utover bordet og golvet. Alt var vått av det som lå på bordet. Og puta på stolen. Da bare fant vi to badehånkler og la utover golvet og tørka av bordet. Også gikk vi på stua og så på Morgen og Ola-Conny…Også så oppgitt jeg blir over Engelsken og oversettelsene til Ola-Conny 🙂 Stakars mann. Men han kommer jo langt med å “satse” på at svaret han skal gi er YES 😀 

Så kom Rune hjem fra skolen og vi måtte jo fortelle han om dagen vår….

Også fikk vi oss en skikkelig god latter igjen alle 3….Så hvis en god latter forlenger livet så økte våre med litt i dag 🙂 

Men Knut kom fram til at…..

“Jeg tror ikke jeg kan la deg være aleine hjemme lenger jeg mamma”

Jaja….Sånn er det å bli gammal…hele 47 år…’

Stakars barn som må starte slitet med mora si allerede nå 😀 

 

Mener de det virkelig…om kropper..


Lurer på om de som sier at “alle kropper er vakre” virkelig mener det.

De 3 det er bilde av her er jo fine, men det er langt fra hvordan jeg ser ut. Hva betyr det å ha kurver? Tror ikke det er det samme som å ha valker. Valker over albuer og knær så det ser ut som man ikke har noen av delene. Magen henger og man nesten har vinger som flagrer vilt på undersiden av overarmene. Ikke har man har noe særlig med ankler heller..

Ingen kan si at det er vakkert..

Det er det samme hvordan man er på innsiden, den kan være så “vakkert” som bare det. Men når utsiden er i overkant stor så tror jeg ikke det teller noen ting..

Dette var bare en tanke som ramler innom med ujevne mellomrom. Leser og hører så altfor ofte at “alle kropper er vakre”, Det irriterer meg, for jeg tror ikke de som sier det mener det. Hvis jeg hadde kledd av meg og gått på stranda i bikini. Da tror jeg de hadde gått ett annet sted.

Ikke vær redd, det kommer aldri til å skje, vil ikke utsette noen for det 😀 
“”””””””””””””””””””””””””””””””””””””””””””””””””””””””””””””””””””””””””””””””””””””””””””””””

Også må jeg skryte av meg selv…

Gikk på vekta i dag tidlig..Det er ikke ofte jeg gidder det, for merker jo ikke at turgåinga virker. Men i dag tidlig fikk jeg det for meg at jeg skulle gjøre det. Hvis jeg veide det jeg tror jeg gjorde sist jeg veide meg. Det er vel en mnd eller to siden.

Så har jeg gått ned

6-7 kg 🙂

Det ække værst 🙂 

Er på vei til å få tilbake albuer, knær og ankler….JEEEEJ 🙂 

Jeg har vært flink, selv om jeg ikke har gjort noe annet enn å kose meg med en tur sånn ca annenhver dag..Så det skal ikke så mye til. Hadde jeg greid kutte ut Cola zero og snop så hadde det gått mye fortere. Men har ikke hastverk. Brusen er “antidepressiva”, når ting er helt på bånn så hjelper det med en en halvliter Zero. Er  jo bedre det enn alkohol og piller. Snopet er bare fordi det er så mye tilbuder rundt om kring. Også skal vi liksom ha det liggende i skapet og ta fram litt i helgene…Phø…Det finnes alltid en unnskyldning for å kose seg litt om kvelden 🙂 Så det rekker ikke å bli muggent ihvertfall. 

Jeg er veldig fornøyd og tar det som det kommer, har ikke hastverk. Nå har jeg vært i overkant stor siden jeg var veldig ung, da kan jeg være det en stund til. Bare det går nedover litt etter litt 🙂 

“”””””””””””””””””””””””

Jeg vet jo at jeg ikke er alene om å veie ett tosiffret tall for mye i forhold til normalen og som prøver å kvitte meg med det. 

Ønsker dere som også prøver å kvitte dere med overvekten masse lykke til. Stå på og ikke gi opp. Du trenger ikke trene noe mer enn å gå en tur på 30-60 min ca annen hver dag, også aller helst kutte ut søtt du putter i munnen. Men tror ikke det er en nødvendighet. Ikke kutte ut helt, da tror jeg vi blir sprø 🙂 Hjernen greier ikke følge med på sånne store forandringer. Det søte er en slags medisin mot uro og vonde tanker og følelser. Tror ikke det er bra og bare kutte ut det uten å få hjelp med det psykiske. Det psykiske og det fysiske henger sammen og det er vanskelig å få orden på det ene uten at det andre også får hjelp. Det er ihvertfall sånn jeg føler det for min egen del. 

Men det å prøve å gå ned i vekt på egen hånd, og greie det kan hjelpe til med å tørre spørre om hjelp med det psykiske. 

Er lei av å få beskjed om å slanke meg, da skal alt annet bli så bra. Det er ikke sånn det foregår. Jeg vet at alt ikke blir bra selv om jeg går ned det jeg vil/bør gå ned. Uroen og tristheten er jo fortsatt i kroppen. Det forsvinner ikke ut sammen med kiloene. Jeg må jo finne ut hvorfor det er så mye tristhet og gråt som sitter fast i kroppen, hvor all uroen kommer fra. Jeg har ikke opplevd noe som kan være årsaken..tror jeg da, kan ikke huske noe. Det er nok bare en haug med småting som har ballet på seg opp igjennom oppveksten og blitt til en stooor knute i magen. 

Stå på du som også sliter med vekta..Eller som merker og får høre at alle andre sliter med vekta di, for det er ikke sikkert det er noe stort problem for deg. Slank deg på din måte i din egen fart. Ikke la andre presse deg ved å fortelle deg masse “gode” råd om hvordan du bør gjøre det. Det er bare du som kjenner hva som passer for deg. Ikke alle dager er like og det er ikke hver dag man orker tenke på vekta og slanking. Det betyr ikke at man bare sitter inne og spiser. 


LITT ER BEDRE ENN INGENTING.

Ta godt vare på deg selv. Du er verdifull og du bestemmer selv over det du skal gjøre 🙂 

Men 

Husk å gjøre noe du virkelig har lyst til å gjøre innimellom alt som gjøres.

Ha en fin Lørdagkveld/natt.

Husk at du skal leve med det du gjør i helga resten av livet 🙂 

Klem fra Hanne. 

Drøm og virkelighet…

Er inne i en periode jeg trenger veldig mye søvn nå kjenner jeg. Sovner på sofaen både en og to ganger i løpet av dage

Sov akkurat en liten blund og bråvåkna.

Hadde en fin drøm om barn og barnebarn, snø og våte strømpsbukseføtter 🙂 

Slutten var sånn: Satt på ganggulvet foran ett skap med spil på og skulle skifte strømpebukse på ei lita jente som hadde vært ute en tur i snøen uten støvler. I det jeg fikk på henne den, så så jeg samboeren og en annen fyr stå i døra og se på meg. Samtidig fikk jeg ett glimt av meg selv i speilen uten klær, mens jeg hørte samboeren si….”Du er fin, fin figur”….

Åfyttirakkern så sint jeg blei. Sparka til ene skapdøra så den føyk avgårde og holdt på å treffe ei som sto i nærheten. 

Så meg selv bråsnu meg mot de tre andre som sto der, øynene lynte og jeg skreik…”Det var stygt sagt…Det er det styggeste noen kan si til meg”…

Også bråvåkna jeg og kjente raseriet boble i hele kroppen fra øvetst til nederst, ytterst til innerst…

Er en liten stund siden nå og jeg har vært på do og slappet av litt, men kan ennå kjenner skjelven riste innvendig av raseriboblene som sprekker rundt i kroppen…Det er aboslutt det værste noen kan si til meg. 

At noen står og ljuger meg rett opp i ansiktet…det takler jeg ikke, da eksploderer jeg..Og da tydeligvis ikke bare i virkeligheten,

Hanne i drømmene er akkurat lik gitt 🙂