Ta deg tid til å stoppe opp i løpet av dagen. Stå helt stille og ta inn alt du har rundt deg. Se fargene, hør lydene, kjenn på vinden som stryker deg over kinnet og håret. Lukk øynene og trekk pusten dypt ned i magen. Strekk kroppen og kjenn at du lever.
Når jeg skriver sånn får jeg så dårlig samvittighet.
Og jeg kjenner en veldig takknemlighet for at jeg orker stå opp om morran og greier ta meg en tur ut i løpet av de fleste dager. Det er ingen selvfølge. Jeg tenker på deg som av forskjellige grunner ikke greier det og sender deg gode tanker…
Og en stor gul ballong du kan ha i ett hjørne av rommet der du er 🙂 Ballongen har jeg fylt med god og trygg energi, den går aldri tom. Så når du føler deg usikker, redd og liten. Så kan du lukke øynene og se at du tar ballongen. Du kan knyte opp knuten og slippe ut så mye du trenger av trygghet, mot og styrke. Pust det inn og la det fylle hele deg, ut i alle fingre og tær 🙂
Du kan ta med ballongen hvis du skal gjøre noe du gruer deg til.
En evighet er ikke alltid så lenge som vi tenker det er.
Derfor må vi sette pris på det vi har og opplever akkurat nå.
Som regel er det ikke så lange tankene jeg har, så de får plass der inne 🙂
Men, nå følte jeg tanken ble så lang at jeg måtte ha litt mer plass.
Tanken er…
Dette året…2020…har det skjedd mye og kanskje ikke så mye, for det meste har dreid seg om covid.
Vi har blitt oppfordret om å vise solidaritet med alle utsatte grupper som kan bli alvorlig syke og dø av smitten. Det er jo kjempebra at de fleste har fulgt opp den oppfordringen.
Men…
Hvorfor måtte det til en pandemi før vi begynner tenke. Før vi ser at alle ikke har like gode forutsetninger for å komme seg gjennom livet.
Kan vi ikke fortsette denne tanken om solidaritet.
Jeg skulle ønske det ikke ble sendt opp raketter denne natten.
Jeg skulle ønske akkurat denne nyttårsaften vil bli en stille feiring.
I solidaritet til…
ikke bare de som er berørt av covid.
men…
til alle som har hatt ett vondt 2020 på en eller annen måte.
Mange har mistet noen i
selvmord, ulykker og sykdom.
Mange sliter med angst og depresjoner som gjør at hverdagen er forferdelig tung og vondt.
Mange kjenner noen eller har familie som sliter med psykisk sykdom. Mange sliter selv og kjenner livet er vondt å leve i.
Mange er narkomane og alkoholikere som kjenner at det ikke er ett liv de vil leve.
Mange sliter økonomisk og må leve fra dag til dag uten å vite hva morgendagen vil gi.
Mange barn og voksne lever i farlige forhold med psykisk og fysisk mishandling.
Mange sitter alene hjemme mesteparten av tiden uten familie og venner.
Og alle de som er berørt av raset i Gjerdrum. Alle som har mistet hjemmene sine. Alle som venter på beskjed om sine som er savnet.
Alle…
Det er mange, mange andre som av forskjellige grunner synes livet og kanskje spesielt høytider og nyttårsaften er ekstra vond. Som ikke har noen å ønske godt nytt år, eller som får det ønsket selv.
Jeg skulle så ønske at akkurat i kveld mens tanken om solidaritet fortsatt sitter litt i fordi vi er blitt oppfordret til det pga covid. Helt ærlig så tror jeg ikke alle disse tankene for andres ve og vel vil sitte i så lenge etter vaksinene virker og faren for døden avtar.
Men i kveld skulle jeg ønske tanken vokser seg større og flere dropper rakettene og alkoholen.
Jeg ønsker meg en stille natt der mennesker tenner lys for alle som ikke har det så godt.
Og for seg selv.
Tenn lys. Ta det gjerne med deg ut. Ta med deg dine nære ut og gå en tur. Vær nær hverandre, snakk med hverandre og kjenn på følelsen av hvor heldig du er som har denne muligheten til å dele denne natten med dine. Som kan gå inn i 2021 og vite at du har noen å gå sammen med.
Tenn stjerneskudd, stille og godt lys i nyttårsnatten.
Jeg tror ikke jeg kommer til å gå ut i natt, vi får se om det smeller mye rundt her. Må være inne med katten. Men vi feirer ikke noe spesielt. Vi skal ha restemat fra julaften og riskrem til dessert.
Jeg sender mine tanker og bønner til Gud og englene om at de er hos alle de som trenger det. Jeg ber om at de hjelper dem gjennom natten og det nye året. At de viser dem noen lysglimt i alt mørke som gjør dagene litt lettere å leve.
Jeg ber om beskyttelse for alle mennesker og dyr.
Jeg ber for det nye året 2021.
For alle som kommer til å oppleve små og store katastrofer.
Jeg bekymrer meg med deg som er ett sted i livet som ikke er bra for deg å være.
Jeg sørger med deg som har mistet noen eller noe nært og kjært.
og
Jeg gleder meg med deg som opplever gode ting.
Livet består av gode og vonde ting, i form at ord og handlinger.
La de gode tingene blande seg med de vonde. Det vonde forsvinner ikke, men det blir litt lettere å bære.
Nå ønsker jeg deg ett riktig godt nytt år og hvis du trenger det så tenker jeg ett lys og en rose til deg. Håper du vil ta det i mot og at det gir deg en god følelse i natten <3
Julestjernene lyser så fint på alle lyktestolpene og Best hadde pyntet med tre på taket 🙂
Det nærmer seg advent. Neste helg skal julepynten hentes ned og settes utover. Jeg sa i fjor og sier det i år igjen. I år gidder jeg ikke sette utover alt vi har av pynt. Men sånn blir det ikke, for når vi begynner pakke ut så kommer det på plass alt sammen 🙂
Det meste er pakket i avispapir, Indre Akershus blad og Romerikes blad. Det begynner å bli noen år siden første gang. Artig å lese litt fra “gamle dager” 🙂
Var en tur borte hos nabo`n i går. Pia satt og ventet på meg da jeg kom tilbake 🙂 Vet ikke om hun viste glede. Men plutselig tok hun fart, løp over den bule båten som står der og full fart opp i pæretreet 😀 Ikke så høyt opp denne gangen så hun greide hoppe ned igjen 🙂
Hver gang jeg ser på disse buskene tenker jeg på livet 🙂
I livet er det mange veier vi kan gå, de er fulle av torner vi må snirkle oss mellom. Noen ganger bli vi stukket og det gjør vondt, men vi går videre. Noen ganger i livet ser det kaldt og trist ut som nå om vinteren. Men hvis vi holder ut og fortsetter finne veien mellom tornene så begynner det så smått å forandre seg. Det kommer små varme solstråler som igjen gir små grønne nye skudd. Etter hvert kommer det små blomsterknopper som springer ut og blir fine blomster. Livet er lettere og vi kan kjenne på litt glede igjen. Noen ganger starter forandringen tidlig og varer lenge, andre ganger er det kortere.
Ikke gi opp når du føler det bare er torner rundt deg. De stikker, svir og gjør vondt en stund, så går det over og du har lært litt om hvor det er torner og hvordan du beskytter deg mot dem.
De gangene du synes det er aller mest tungt og vondt så sett deg litt ned og prøv tenke deg veien videre. Se litt frem i tid og legg en plan for hvordan du skal finne vei mellom tornene. Det kan hende du stikker deg underveis, men det vil ikke gjøre like vondt hver gang 🙂
Da ønsker jeg deg en fortsatt fin Lørdag og god helg 🙂
Først noe som ei venninne jeg snakka med i dag sa. Noe jeg ikke har tenkt på, men som er helt riktig.
Det er så mye snakk om stakkars alle som ikke får gått ut på restauranter og barer, som ikke får gått på treningsstudio, som ikke får festet og møtt venner.
Stakkar de får jo psykiske plager og det må tilrettelegges for dem så de ikke får problemer.
Hva med
alle oss da som har levd med psykiske plager som angst og depresjon i mange år.
Hvor er tilretteleggingen for oss.
Når vi endelig tør be om hjelp så får vi vite at
vi må gjøre jobben selv, hvis vi ikke vil ha hjelp og kan si akkurat hva vi trenger så kan ingen hjelpe.
Vi må ta oss sammen og komme tilbake når vi har fikset på det som gjør at vi ikke greier si klart hva vi trenger hjelp med.
Det er ingen fra regjering og helse som har stått på pressekonferanser og snakket om hva som må gjøres for å hjelpe alle oss. Ingen som har sagt at andre må se litt rundt seg og ta kontakt med noen som ser ut som de ikke har det bra. Eller som de vet er mye alene.
Når man har angst så greier man som regel ikke be om hjelp når det er mest skummelt utenfor husets fire vegger.
Og når man er lengst nede i kjelleren så orker man som regel ikke strekke hånda opp for å vise at man har det vondt.
Da er det ingen som merker noe.
Når man endelig greier komme seg til lege/psykolog så er man jo litt ovapå en periode. Da ser de ikke hvilke problemer man har fordi man snakker og smiler og virker helt fin. Selv om man forteller hvordan det er når det er mørkt.
Da greier de ikke stille en diagnose og kan ikke hjelpe.
For meg og venninna mi blir det helt feil å fokusere så på alle de som kan få psykiske plager ved å ikke kunne leve livet som de har gjort.
For noen er psykisk uhelse livet, det er det eneste vi kjenner. Det er blitt tryggheten for vi har levd i det så lenge at vi ikke vet hvordan vi skal forholde oss til livet uten å være redd og/eller trist. Og vi har bedt om hjelp mange ganger uten at det er hjelp å få. Fordi vi kanskje ikke er i en tilstand akkurat da så vi greier se vi vil og kan hjelpe oss selv.
Også er det noe annet som også begynner å bli litt slitsomt.
Joda
jeg har lest aviser og facebookstatuser igjen da vettu 😀
I de hender det det står noen ord som når det blir mange nok av dem så sier det poff i hue og noe må ut.
Ytringsfrihet…
Hvorfor skrikes det opp med en gang noen sier noe og andre sier i mot. Går ytringsfriheten bare en vei? Ytrer man ikke noe for at andre skal reagere og enten være enig eller uenig?
Hvis jeg skriver en mening jeg har i facebookstatusen eller bloggen min. Så forventer jeg jo ikke at alle er enig med meg. Da hadde jeg ikke giddi skrive noe da. Det at noen er uenige og skriver det tilbake betyr jo ikke at de hindrer meg fra å si hva jeg mener. Det gjør jo bare innlegget mer interessant både for meg og kanskje andre. Det er det vi lærer av tenker jeg. En sak kan ha flere sider og alle skal/må høres for at noe kan forandres.
Når jeg har valgt å skrive ett innlegg som kan diskuterer så kan jeg ikke være så hårsår at jeg ikke tåler at noen sier i mot. Samme om det er en person som ingen vet hvem er eller helseministeren 🙂
…………………………………………………………………………………
Også har jeg en bitteliten bønn til alle dere som
ikke har noen nærkontakter som kan bli alvorlig syke, ikke bruker maske fordi det er ekkelt å ha på seg, som ikke bruker håndspriten som står rundt om kring på alle offentlige steder. Dere som må ut og feste eller gå på butikken selv om dere kanskje føler dere litt pjusk.
Alle dere som tenker at jeg blir ikke syk og viruset er ikke så farlig.
Nå skal jeg være veldig egoistisk
jeg ber deg som tenker/ikke gjør alle de tingene…
Vær så snille og følg smittevernlovene der du er. For hvis du ikke gjør det så kan det hende smitten sprer seg enda mer og blir ukontrollert. Da stenges alt ned og det er en mulighet for at tog og busser ikke kan kjøre i Desember, sånn rundt juletider.
Jeg har datter og barnebarn i Bergen, sønn i Oslo og sønn i Drammen.
Jeg vil så veldig gjerne ha dem hjem i jula…alle sammen 🙂
Jeg håper du som ikke bruker munnbindet på riktig måte, du som løper inn i butikker uten å sprite hendene og du som snufser litt men går på jobb/skole allikevel stopper litt opp og tenker at du ikke vil være den personen som på en måte ødelegger jula for mange andre hvis alt stenges ned.
Jula kommer uansett
men den blir ikke det samme for meg…ei mor og mormor som ser barn og barnebarn 2 ganger i året 🙂
Jeg håper med hele mitt hjerte
at du vil hjelpe til så jeg og andre mammaer/mormødre kan feire jul med de som er våre aller nærmeste. Selv om vi er langt fra hverandre resten av året 🙂
TAKK <3
Husk at små ord og handlinger ofte kan gi størst konsekvenser…både gode og dårlige.
Det er ikke lett, så kjenner det gjør vondt i kroppen av å tenke på å gjøre det.
Men
har jeg begynt å legge ut ting av og om meg selv så overlever jeg nok dette innlegget å 😀
Denne kjolen bestilte jeg fra wish før sommeren, bare for moro skyld. Tenkte at, eller vet ikke hva jeg tenkte…artig å ha prøvd å bestille klær derfra…kanskje 😀
Kjøper aldri klær og siden det ikke koster nesten noe å bestille fra Kina så gjorde jeg det.
Prøvde den da jeg fikk den og den var en smule liten ja 😀
Fikk hodet gjennom hullet som er for det og sånn halvveis ene armen litt inn i ermet. Var ikke mulig å trekke den over overarmene, så armen pekte rett opp i taket…
Den var bare å legge bort, også glemte jeg den.
Men i natt da vettu, sånn mellom 2 og 3…Da virket plutselig husken min igjen og jeg kom på kjolen. Men ikke hvor jeg hadde lagt den. Så da måtte jeg stå opp og begynne leite..Tilslutt fant jeg den nederst i skapet 🙂
Siden jeg fant den så måtte jeg jo også prøve den, hvis ikke var det jo ikke noe vits i å leite akkurat da midt på natta 😀
Hadde ett håp om at jeg skulle greie få inn hele armen, og kanskje litt av den andre denne gangen.
Det ble en gledelig overraskelse gitt 😀
Jeg fikk plass til begge armer, pupper og mage 😀 Skjørtet er så vidt at rompa hadde jeg trua på skulle passe.
Er det mulig….joa det er det jo…men jeg merker ikke noe på vekta, og jeg jobber ikke overdrevent hardt med å slanke meg. Så det er en mulighet for at det er alderen 🙂 Kanskje ting jevner seg mer ut når man blir gammel. I tillegg til at jeg er i mer aktivitet og spiser litt sunnere.
Man trenger ikke gjøre så mye for at ting skal skje.
Som jeg har skrevet før
Det er ofte de små tingene som gjør størst forskjell og gir mest mening. Kanskje ikke med en gang, men over tid.
Ikke tenk for stort.
Gjør det du orker, både psykisk og fysisk.
Ikke bry deg om alle innlegg og alt prat om trening og kosthold. Gjør det du kjenner er godt for deg og din kropp. Og vær stolt av det du gjør og oppnår.
Er så glad skolen har startet igjen og for at jeg har den gode vanen med å stå opp sammen med unga for å smøre matpakke og si hade. Det er så godt for mammahjertet <3
Det er ikke sikkert det blir så mange flere skritt, men det gjør ikke noe. Er så fornøyd med at jeg er oppe tidlig og det jeg har gjort på morran og at kroppen er grei. Da blir dagen god 🙂
Det er noen få små lysglimt igjen ute på bakken 🙂
Men nå begynner det å bli kjølig om natta kjente jeg så lurer litt på om vi må bære inn blomsterpottene og salaten om natta nå….Det er ulempen med store potter, de er så tunge å bære på. Også tar de så stor plass.
Kvart på 7 var jeg ute og gikk 15 min bak huset…Det er lenge siden jeg gjorde. Vi har gått andre turer, men jeg må si at de beste turene er frem og tilbake ute i hagen 🙂
Der slapper jeg av og slipper angstanfall når jeg kommer inn. Kan senke skuldrene og bare gå uten å stivne mer og mer.
Høyt opp i pæretreet, rundt noen greiner og så bom fast..
Jaja, da var det å vekke Ole så han kunne komme og ta henne ned. Hun satt litt for fast til at jeg greide dra henne ned. Det er det dumme med høydeskrekk, jeg kan ikke stå på noe for å få henne ned 🙂
Jaja…
Ønsker deg en fin dag i dag og husk å samle gode minner. Stopp litt opp i løpet av dagen, trekk pusten dypt inn og kjenne at du lever. Legg merke til hva dagen gir deg, både av godt og vondt. Det er det som gjør deg til den du er og…
Må først dele denne. Barnebarnet på 10 spurte om jeg hadde hørt den, og det hadde jeg ikke 🙂 Den er jo på tiktok, så jeg burde det 😀 Hun driver og lærer seg dansen og syntes den er fin…Jeg falt helt for teksten og kjenner den treffer.
Noen ganger har jeg ikke lyst til å være glad, og jeg har lyst til å være litt ensom.
Det er ingen grunn til det, men godt å ikke behøve være tilstede i livet. Koble ut og bare være i meg selv, boka mi, musikken, serien på netflix…Ikke gjøre noe annet..
Og det er lov å ville det i blant. Ingen kan si til deg at du ikke skal det, bør det, får det….
Du er den eneste som kjenner hvordan du føler deg.
Og du er den eneste som kjenner hvordan du vil være i den følelsen.
Sånn…
det var det.
Så til dagens trening 🙂
Nå har føttene fått bedre sko og de er veldig fornøyde 🙂
Barna som har vært her i 14 dager reiste hjem til sitt i dag. Fulgte dem til bussen også kjøpte vi oss kebabtallerken med hjem. Fuglene vet at det ofte er mat på bordet når noen setter seg. Den brøy seg ikke noe om meg da jeg satte meg. Men da samboeren kom ut med en milkshake til meg og satte den på bordet. Da kom den med en gang og undersøkte om det var noe spiselig. Det var det ikke så da fløy den bort til naboborder der den så det var mat de hadde 😀 Smart liten fugl…
Bandasjerte anklene for å se om det er mindre vondt. Det var det ikke 🙂 Det klemte på det vonde. Kjøpte denne for å se om det er bedre…Ikke så veldig. Så nå skal jeg sitte mest mulig rolig frem til Mandag, smøre med Voltarol og se om det hjelper 🙂
Begynte å gå, tenkte 25 min. Men det ble med noen få minutter.
Gikk 60 step på pallen, det gikk fint.
Klokka viser at jeg har gått 3297 skritt i dag, er veldig fornøyd med det 🙂
Har spist en is og nå skal jeg se på Grey`s anatomy til jeg skal legge meg 🙂 2 episoder igjen av sesong 4..
Tenk nå er det Fredag og helg igjen allerede i morra, ukene går forferdelig fort.
Siste dag for sønnen på skolen i dag, så nå er det sommerferie også 🙂 Han har hatt mye fri og digital skole siden Mars, så det er vel derfor jeg føler ferien kom litt brått på 🙂
Vi skal ingenting i sommer. Hvis covid-19 ikke blusser så mye opp igjen at det går utover kollektivtrafikken så kommer alle ungene hit. Det gleder jeg meg til 🙂
Da sønnen kom fra skolen så spurte jeg han om han skulle trene i kveld. Det skulle han og jeg sa jeg ville være med.
Tok vel sånn ca 1 times tid så fant jeg frem det jeg bruker og satte meg til for å trene inne…Satte klokka på 30 min, musikk på og satte i gang…Gikk så fint og var moro.
Da minuttene nesten var ferdige så kom jeg på at…
Jeg skulle jo trene ute sammen med sønnen 😀
Jaja…
Da blir det to halvtimer i kveld da tenkte jeg 🙂
Men da vi fikk spist middag og slappet av litt så sa han at han ikke orket i kveld.
Det gjorde ikke så mye. Kjente jeg ikke hadde så lyst på en halvtime til 😀
Føler meg tøff nå og legger ut bare bein…Huff, det er ikke pent, men jeg sitter på stolen og løfter beina.
Kan kanskje se at jeg ikke sliter ut sola med å legge meg ut med en gang den kommer frem 😀 😀
Fikk også se at det er forskjell i størrelsen på leggene. Jaja, får høre med legen i August…hvis jeg husker det 🙂
Er det ikke normalt at det er forskjell på høyre og venstre siden?
Begynte med å ha vektene på stanga, men kjenner jeg er litt for svak for de 4 kiloene. Så i kveld brukte jeg bare stanga, det var så mye bedre for skuldrene 🙂
Leste litt på nett og så på youtube ang trene meniskskade.
Når jeg sitter i sofaen så legger jeg benet oppi og strammer kneet. Har gjort det mye i går og i dag.
Strikken rundt stolbenet og rundt ankelen. Løfte benet.
Strikken rundt anklene og ta føttene ut til siden.
Det har hjulpet. Det kjennes mye bedre ut i kneet allerede 🙂
Internettet er en fin oppfinnelse 🙂
Sånn, da var denne kvelden over og det nærmer seg natten igjen 🙂
Tusen takk for at du titter innom.
Det er bare å kommentere og dele…
Kanskje noen trenger se at man ikke behøver gå ute blant mennesker, eller være på ett treningsstudio.
At man ikke trenger være sprek, sunn, tynn, ha det nyeste innen treningsklær for å være aktiv.
Man trenger ikke ta så mange tunge øvelser om gangen. Lytt til kroppen og ikke gjør mer enn du greier.
Lag en dagbok og skriv ned hva du gjør, eller gjør som meg dokumenter det i en blogg eller annet. Jeg synes det er lettere å fortsette nå når jeg har med dere som “ser” på 🙂
Jeg håper andre som sliter psykisk og fysisk og føler de ikke orker eller greier være i aktivitet skal se at det går an. Du kan gjøre det bare for deg selv, inne i ditt eget hus eller ett annet sted der du føler deg trygg.
Ta små skritt og øk når du kjenner du er klar for det 🙂
Også har du lov til å kjenne på stolthet for alt du får til…Ingen kan si at det ikke er bra nok eller stort noe…For deg er det stort og det er det som er viktig.
Måtte ut og ta bilder. Er ikke helt fornøyd, er litt for ustø når jeg holder mobilen så greier ikke fange det klareste øyeblikket. Men, men de ble bra nok 🙂
Er ikke så vanskelig å finne hjerter i hagen nå. Mange av kronbladene til pæretreet har den formen 🙂
Peon har så fin farge nå og det er blomster på vei 🙂
Gleder meg.
Fine glitrende dråper pynter både Syrin og den under her som jeg ikke vet hva heter 🙂
Så en liten advarsel…
Hvis du absolutt ikke liker brunsnegler så må du slutte å skrolle. Eller lukke øynene mens du skroller til bunnen 🙂
For jeg så den første lille brunsnegla i år.
Liker de ikke, men tenker at så lenge vi ikke kan bli kvitt dem så kan vi heller godta dem og la de være der de er. Hvis man ser litt nøye på dem så er de egentlig litt fine synes jeg 🙂
Her i hagen får de leve.
Den på bilder er ikke så stor 🙂
Sånn, takk for turen 🙂
Ønsker deg en fortsatt fin Lørdag og en fredelig natt.
Husk deg selv.
Og husk å gjøre ting du har lyst til å gjøre, innimellom alle ting du må gjøre. Det er viktig.
Ta deg tid til å stoppe opp litt for å vatre hodet, hjertet og magen. I alt stress og hverdagsmas kan det kjennes ut som alt er i opprør og feil plassert i kroppen. Da er det viktig å ta seg tid til å ikke gjøre noen ting ett øyeblikk, lukke øynene og trekke pusten dypt. Slappe helt av i musklene og kjenne at ting legger seg tilbake der det skal være 🙂
Når du legger deg for å sove så husk å gi en takk til dagen og livet.
Takk for hva de gav deg.
Lyst og mørkt.
Både det gode og det vonde er med på å gjøre deg til deg.
La det gode tingene blande seg med det vonde.
De vonde forsvinner ikke,
men
de blir litt lettere å bære <3
Klemmer fra Hanne <3
Selger 4 kopper her med bilder jeg har tatt og ord jeg har tenkt som motiv.
