Samme her Brum 😀 

Leser…..eller skummer gjennom blogger om sommerkropper og bikinikropper. All trening som er så enkel at man kan gjøre det hjemme i sin egen stue. Eller ute på en benk i en park..

Det er ække så enkelt vettu.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Klart…jeg kunne sikkert hatt sommer/bikinikroppen, hvis jeg hadde hatt viljestyrke. Men når brusen er trøstedrikk og litt sjokolade hver dag er som medisin mot angst og depresjon. Da er det ikke lett å forandre kroppsfasongen. 

I gode perioder uten altfor mye depresjon har jeg greid holde meg unna både brus og sjokolade. Men det hjelper jo ikke når kroppen er så sliten av å vært deprimert i lang periode at den ikke orker gjøre de øvelsene som er så fine å gjøre hjemme i min egen stue. 

Og når man har så dårlig selvbilde at det er grusomt flaut å holde på med hopping og spretting, bøying og tøying….selv om man er helt alene hjemme. 

Når man er så full av angst at det å gå utenfor døra er helt umulig..

Da er ikke en benk i en park stedet å begynne å trene. 

Når man er redd for å være på steder alene, og samtidig redd for å være der det er mennesker. Da er det ikke enkelt å gå turer heller. 

Så den sommer/bikinikroppen har jeg vinket farvel til for mange år siden. Og jeg aksepterer at jeg ikke kan være på ei strand eller ha på meg lette små sommerklær. 

Jeg er så lei av alle som sier at alle skal være den de er. At alle kan ha på seg det de vil ha på seg. At alle er fine uansett hvordan de ser ut…Det er bullshit..

Jeg er helt sikker på at flesteparten som er på den stranda jeg hadde kommet på i feks bikini hadde reagert. Noen hadde glant. Noen hadde snudd seg vekk i avsky. Noen hadde tatt frem mobilen for å filme/ta bilder. Noen få hadde kanskje tenkt at det er helt greit.

Men flertallet vinner….

Sånn er det bare. 

Av hensyn til meg selv og andre så kler jeg ikke av meg. Og jeg ligger ikke på ei strand nesten uten klær. For meg holder det å kle av og på meg her hjemme. 

Selv om jeg ikke gjør det, så har jeg ingen problemer med å være tjukk. Uten om når jeg skal ha klær. Fordi det er vanskelig så er det kjedelig å gå i klesbutikker…Det er bukser som er verst å få tak i for meg, så det blir joggebukser fra Sparkjøp. Overdeler kan jeg kjøpe i andre butikker. 

Dette er ingen stakkars meg innlegg fordi jeg har det så fælt som er tjukk, og jeg får ikke gjort alt jeg ønsker gjøre..

Vekta har aldri satt noe stopper for meg. 

Jeg mangler ingenting. Jeg får gjort alt jeg ønsker gjøre. Det er heller penger enn kropp som stopper meg 🙂 

Det er ikke noe feil med selvtilliten min eller min evne til å være sosial….Det er ikke det som stopper meg. Det er selvbildet mitt. I følge andre har jeg blitt mobbet da jeg gikk på skolen. Med hva og hvordan har jeg ikke peiling på, husker ikke noe av det, alt er fortrengt. Det kan jo være det som har gjort det. Som har ødelagt meg. 

På en måte vil jeg ikke gå ned heller. Jeg har vært stor så lenge jeg kan huske, så det er trygt. Det er skummelt å ikke vite hva som vil skje hvis jeg skulle greier gå ned så jeg blir “normal”. 

For mange år siden. Da yngste var nyfødt for 15 år siden. Da gikk jeg ned 30 kg på 3 mnd. Hadde B12 mangel og muligens en fødselsdepresjon. Men det er ikke saken….Da jeg hadde gått ned så mye og var ute og gikk tur. Så var det ei dame som aldri hilste på meg før når hun så meg. Men da begynte hun og hilse og prate…Det skremte meg. Det er ett minne jeg ikke glemmer. Det gjorde egentlig vondt. 

Er man så lite verdt når man er tjukk, at det ikke er vits å hilse en gang. Men med en gang man blir “normal”, da er det helt greit å gå sammen med og prate som bare det…

Ja sånn er verden. Sånn er mennesker..Ikke alle, men mange….Og det er de mange som vinner, i hvertfall i min verden. Noen dager når sola steiker og svetten renner. Da skulle jeg ønske verden var annerledes. Men det er så få dager i året det skjer. Så de fleste av 365 dager så trives jeg veldig godt og er fornøyd med den jeg er. Men jeg gidder ikke spre meg ute blant folk som kanskje har fordommer mot store mennesker. Hvorfor skal jeg det? Det gjør jo bare at jeg føler meg dårlig å. Tråkka på og spytta ut igjen 🙂 

Alle som er tjukke og ikke tenker sånn som meg….Vær stolt av deg selv og vit at du er tøff som står imot de mange 🙂 Jeg er enig i alt som skrives og blir sagt, men……blæ….Sommer/bikinikroppen er ikke for alle. 

Og det som forundrer meg og irriterer litt…Det er at de som maser mest om denne kroppen og at alle skal være fornøyde med hvordan de ser ut….Det er oftest små, søte med kanskje 1 kg eller 2 for mye på magen…..Er litt usikker på om en person som har 40-50 kg for mye på hele kroppen sier det samme 🙂 

Jeg er stolt av den jeg er…..men jeg er ikke stolt av hvordan jeg ser ut. Og så lenge viljestyrken, angst og depresjon styrer brus og snop inntaket og aktiviteten så får jeg være som jeg er…Problemet er psyken…ikke størrelsen 🙂 

Ja….sånn er jeg og sånn tenker jeg…..Mange som er irritert og uenig i tankegangen nå tenker jeg….Men jeg tror også mange er enige, og ikke tør si noe. For det skal man jo ikke gjøre. Sånn er det bare..

Klem fra meg <3