Nå er det snart natta for meg. Kjenner jeg var oppe 530  🙂 

Syrina har så fine klaser med knupper nå…Ikke lenge til den blomstrer og den gode parfymen sprer seg rundt ute her. 

En liten mini stemor blir stor i linsa…En av de fineste blomstene jeg vet 🙂

Også var det tunellen 🙂 Fant ett bilde jeg tok for lenge siden på pc. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

En liten påminnelse til både deg og meg om at uansett hvor mørkt og trangt livet virker, så er det ett lys der fremme. Noen ganger langt fremme og andre ganger bare noen få skritt. 

Noen ganger føles det som vi er midt inne i en lang tunell hvor vi ikke ser endene. Vi går på en line midt i veien. Prøver holde ballansen.

Noen ganger faller vi ned. Vi blir oppgitt over oss selv og må kjempe for å komme opp igjen.

Vi kommer oss opp, noen ganger oppdager vi etter en stund at vi har gått tilbake. Vi må bruke litt tid på å snu. Det kan være vanskelig og skummelt. Men vi vet vi må den andre veien for å komme oss ut på den riktige siden. 

Noen ganger er det noe fra fortiden som tar oss igjen og prøver dytte oss ned av lina. Det røsker og river i oss og gjør alt for å få oss til å gi opp og bli der vi er. 

Noen ganger er det redselen for fremtiden som kommer og stopper oss. Den setter opp sperrer og gjør alt den kan for at vi skal holde oss i “tryggheten” der i mørket. 

Vi blir dratt mellom fortid og fremtid. Begge deler kan være like skummelt. Frykten er sterk og vinner lett. Vi blir ofte stående å svaie på lina. Går litt den ene veien for så å snu og gå litt den andre veien. Vi vet hvor vi skal og hvor lyset er, men vi tør ikke. 

Noen ganger er frykten vi føler der midt inne i tunellen den aller tryggeste plassen, for den vet vi hva er. Den pakker seg rundt oss og passer på oss. Den kjenner vi og har kjent veldig lenge. 

Vi må prøve finne får egen rytme. Gå i vår egen takt. Kjemper vi så blir det som kvikksand som drar oss ned, gir vi opp så pakker mørket seg rundt oss så vi ikke får puste. 

Finn din egen takt og gå i den. Jeg tror ikke det går an å glemme fortiden. Men vi kan la den sveve der utenfor oss. Vi kan la den komme uten å prøve kjempe i mot den. Da får den ikke tak i oss. Fremtiden vet vi ikke hvordan blir, men vi må tro at det er bedre enn det er der midt inne i tunellen. Vi må tro på at det ikke kan bli verre, samtidig som at vi er veldig forsiktige og ikke lar oss lure. 

Kjemp….ikke gi opp. Faller du, så klatre opp igjen…Går du feil vei så snu deg og fortsett å gå riktig vei…Ikke sloss mot fortid og fremtid. Vær deg selv her og nå <3

Ønsker deg en riktig god natt med fine drømmer. Ta med deg ett koselig minne fra dage inn i drømmen 🙂 

Klemmer fra Hanne <3