Noen tanker og en ny oppdagelse…

Heihei 🙂 

Fant en fin app. Brodering og fargelegging er morsomt…Her får man begge deler 🙂 

Jeg er litt snål. Elsker rutiner. Alt de fleste andre synes er kjedelig liker jeg. Potet/gulrotskrelling, det er meditasjon. Skulle egentlig jobbet på ett kjøkken som skreller 🙂 

Alt med å sortere farger, størrelser, alfabetisk og nummerisk…Jeej, det er supert. Helst litt små ting, da koser jeg meg. 

Alt som kan telles i like store hauger eller like mange i poser/esker….Det er den perfekte jobben for meg. 

Sitte i min egen verden og jobbe med sånt småplukk….:) 


Også lydbok eller musikk….det ville vært en jobb som passet meg.

Vet ikke om det finnes sånne jobber. Samlebånd finnes jo. Men det er ofte så mye bråk og mye folk. Det takler jeg ikke. Da kommer det innvendige stresset og ting begynner å gå galt….En person til i rommet er greit. Men blir det flere så får jeg problemer. Da blir jeg ukonsentrert og greier ikke gjøre det jeg skal. 

Magen begynner å lage bråk og jeg kan ikke spise hele dagen. Det er lenge å gå fra før jeg la meg om kvelden og til jeg kommer hjem fra jobb dagen etter. Sånn har jeg levd i mange år da jeg gikk på skole/jobbet. Har alltid trodd jeg hadde en form for matallergi, selv om det ikke slo ut på tester. Men i 2015 forsto jeg at det ikke er det men nerver….

Det er merkelig jeg ikke er syltynn 😀 

Men det har vel noe med uregelmessigheten av matinntak. Mer på kvelden siden jeg ikke turte spise fra jeg sto opp og til jeg var hjemme fra jobb. Mye brus på dagen for å få litt metthetsfølelse…

Forbrenning og mage er sikkert blitt ødelagt fordi jeg har levd med sosial angst hele livet, uten å vite det…Har tenkt at jeg bare her vært dum som ikke greide ta meg sammen og slutte med det tullet. 

Husker da jeg jobbet på Obs i Lillestrøm på slutten av 80 tallet. Da hadde jeg mange matpauser og andre pauser på do. Vi som satt i kassa måtte ha 30 min matpause og 5 min hver time. Hadde jeg fått lov så hadde jeg jobbet alle de 5 min, men det gikk ikke….Så da satt jeg på do da 🙂 Greide ta meg såpass sammen at jeg fikk gått gjennom kafeen og inn der vi hadde spiserom og garderobe. Garderoben lå før spiserommet. Kjenner følelsen av å gå med bestemte skritt mot spiserommet, for så å svinge inn på garderoben og doen og sette meg der 🙂 

Kanskje det er derfor jeg har ett veldig anstrengt forhold til garderober og doer på arbeisplasser. Som når jeg hadde vaskejobber. Agsten klemte til som ei klo når jeg skulle vaske der. Hmm…

Inni hodet mitt så vet jeg at det er helt idiotisk, og jeg visste det da. Men inni hodet mitt så er det en liten djevel som sitter og sier at det er sånn det skal være…Også gjør man som den sier 🙂 

Jaja, det var ett lite minne som dukket opp da jeg begynte tenke på det å skulle jobbe 🙂 

Minnet har vært der lenge. Men det blir mer enn en fantasi når det skrives ned og andre kanskje skal lese det. Da blir det virkelighet og man ser det bedre 🙂 

Ønsker deg en fortsatt fin ettermiddag….

Klem fra meg <3 

4 kommentarer
    1. Uff kan ikke ha vært godt å ha det sånn 🙁 jobbe på samlebånd, og få lov til å jobbe med øretelefon på med musikk på, kanskje det hadde vært noe 🙂

    2. Så lenge du syns det er ok med rutiner, er det helt flott..selv er jeg totalt motstander når det blir for mye av det..noen som antagelig henger sammen med hvordan jeg hadde det i et tidligere forhold..og med det i tankene, kan jeg bare si at ja – angst er no dritt!! Men det nytter ikke å (som du sier) vite at det er helt idiotisk, den måten man reagerer på. Man kan faktisk ikke gjøre ting annerledes der og da..man kan bare fortsette å jobbe med seg selv, og håpe at man gradvis skal klare å snu det leie til noe positivt <3

    3. frodith: Nei det har ikke vært så lett. Bedre nå når jeg forstå hva det er. Anfallene er like kraftige, men jeg tror ikke jeg skal dø av dem lenger 😀
      Det blir for mange mennesker å forholde seg til i en jobb. Veldig få steder man får lov itl å sitte alene….

    4. Helene: Vi formes av fortiden vår ja. Opplevelser. Alt i kroppen vet jo at det er dumt. Men det er umulig å stoppe det når angsten slår til. Har lært meg at det beste er å bare la det komme og bli som det blir. Da går det ofte litt fortere over enn om jeg kjemper i mot som jeg gjorde før.
      Man lærer seg å leve med det på en måte 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg