I en melkekartong med karse kan man finne mange store små undre.
Ett virrvarr av bittesmå planter.
Men zoomer man inn så ser man små liv som kjemper seg ut av harde frø. Blader som sprenger skallet og strekker seg mot lyset. Små liv som står i skyggen av litt større liv. Liv som må kjempe litt hardere for å komme seg opp til lyset. Noen liv ligger der som frø ennå. Noen skal ikke bli mer enn ett frø. Liv som får hvile under andre sine blader så de kan leve videre i ett minne om noe som ikke ble. Tynne nesten gjennomsiktige planter og frø som blir til grønne fine bittesmå trær og minner på en bakke av hvit bomull 🙂
8 kommentarer
Ah, karse hadde vi masse av da jeg var liten. Plantet og styra – og godt var det og, både på ostesmørbrød og i salater 🙂 Kult å gå nært innpå noe så “ordinært” og fange sånne bilder.
Kristin: 🙂 Ja vi hadde det da unga var små, også er det blitt litt glemt bort. Fikk lyst til å så igjen. Godt er det å ja 🙂
Var moro å se livet nedi der når jeg zoomet.
Flotte macrobilder! :o) Tror ikke jeg har hatt karse i vinduskarmen de ti siste årene, minst! Men husker det både lukta og smakte godt!
Jeg ønsker deg en fin tirsdag 🙂
Victoria Larsen: Tusen takk 🙂 Ha en fortsatt fin kveld.
Marit: 🙂 Takk. Ja det er godt på skiva.
Ganske artig å se de i macro 🙂 Ser helt ut som noe annet 🙂
frodith: Ja, det var moro å zoome så nær 🙂 Dukket opp ting jeg ikke så i hele bildet.