Sambon og jeg begynte å diskutere hva som er jobb i dag tidlig. 

Min mening er at det jeg gjør her hjemme ikke er en jobb. 

Jeg har aldri sett på det å være sammen med mine egne barn som en jobb. Jeg har vært dagmamma hjemme hos meg selv, det var ingen jobb. Jeg var jo hjemme i mitt eget hus og kunne gjøre akkurat som jeg ville. 
Når jeg driver med ting her hjemme. Så er ikke det en jobb. Jeg gjør det jo for at det skal bli koselig for meg og de andre her. Jeg har ingen lover og regler meg må følge. Annet enn de jeg lager selv. 

Jeg har ikke faste tider jeg må gjøre ting på. Jeg tar pauser når jeg vil. Bare jeg blir ferdig i løpet av dagen så går det helt fint. 

Hvis jeg hjelper noen utenfor hjemmet med ting de ber om eller jeg ser de trenger. Så er ikke det en jobb. Det er noe jeg gjør av fri vilje. Orker jeg ikke hjelpe til eller jeg skjønner jeg ikke greier, så sier jeg bare nei. 

For meg er en jobb noe jeg gjør til faste tider hver dag. Noe jeg må følge lover og regler for å gjennomføre. Fast halvtimes pause hver dag. Man har kolleger rundt seg. 

Så jobb er det lenge siden jeg har hatt. 

Men…

Noen synes det er en jobb å være forelder. Noen synes det er en jobb å stelle hjemme, ute og inne. 

Jeg ble mamma første gang i 1989 og fikk mitt første egne hjem. Jeg ble mamma igjen i 1991, 1997 og i 2002. Vi har leid og flyttet veldig mange ganger. Vi har hatt dårlig råd og vi har slitt for å få det til å gå rundt. Noen ganger gjorde det ikke det heller og problemene tårnet seg opp. 

Vi var så heldige at jeg kunne jobbe kvelder og lørdager mens faren til ungene jobbet på dagen. Jeg har hatt 3-4 dagbarn hjemme i flere år. Jeg har hatt forskjellige vaskejobber. . 

Men når jeg tenker etter så kan jeg ikke si jeg noen gang har jobbet. 

Eller jo…

En stund før jeg sluttet i butikken så følte jeg at jeg jobbet og at det slet meg ut. Da 97 barnet var rundt 1 år så fikk han eksem over hele kroppen og matallergier. Det ble en nedtur og jeg ble sliten. Da sluttet jeg. 

Jeg har hatt flere jobber både før og etter det, men aldri følt jeg har jobbet 🙂 

Noe av grunnen er vel at jeg ikke eier konkurranseinstinkt. Så jeg skjønner ikke poenget med å jage etter mer enn det man absolutt trenger. Vet ikke om det er positivt eller negativt 🙂 Men jeg er litt glad ikke ungene har arvet samme tankegang 🙂 

Jeg ser på livet og hverdagen som en fin hobby. Jeg gjør ting jeg liker å gjøre og jeg trives med livet sånn det er. Jeg passer ikke barnebarna når jeg er hos dem fordi datteren er borte. Jeg er så heldig at jeg blir spurt om jeg vil være hos dem, jeg får være med dem og samle på gode minner og lære masse de dagene jeg er med jentene som jeg tar med meg hjem 🙂 

Jeg har aldri tenkt på at jeg har passet mine egne barn. Jeg har vært så heldig å bli valgt til å bli mamman deres. Jeg har fått lov til å tilbringe tid med dem. Jeg har fått lov til å dele mine erfaringer med dem og lære dem det de har trengt å lære. Og jeg har lært veldig mye av dem, og de lærer meg fortsatt nye ting ennå. Både psykisk og fysisk. 

Jeg er så takknemlig for at jeg har vært så heldig med livet mitt, både det gode og det onde. Helt ærlig så føles det som det onde har vært større enn det gode noen ganger. Men uten det onde så hadde jeg ikke greid sette pris på det gode som skjedde. Uten det onde så hadde ikke jeg blitt den jeg er. Uten det så hadde jeg ikke fått den styrken jeg har inni meg. Jeg hadde ikke greid kjenne på gleden ved de små gode tingene som skjer. Jeg hadde ikke hatt noe å gi til andre rundt meg 🙂 

Selv om jeg ikke husker nesten noe fra livet mitt. Så har jeg en god følelse av at det har vært bra. At jeg har mye å si TUSEN TAKK for.

TUSEN TAKK

Til livet. Til alle dere jeg har delt det med, på godt og vondt. Til ungene mine som gir livet mening og lærdom. Til resten av familien. Til gamle og nye bekjentskaper. 

Tusen takk til dere som gidder sitte her og lese alt jeg skriver 🙂 Jeg føler det er bare rot og tull. Ting som bare må ut i blant. Men jeg håper det kanskje kan hjelpe andre også. At andre har noe av de samme tankene, som det også føles teit og rotete for. “Da er det godt å vite at man ikke er alene om å tenke sånn”, tenker jeg også skriver jeg ned det som surrer rundt i hodet 😀 

Nå må jeg gi meg. Jeg skriver altfor lange innlegg å føler jeg. Men, men…Som ei venninne sa i går da jeg sa det…..”Det står jo ikke noe sted at “Nå må du gå inn og lese bloggen til Hanne” De kan jo bare la være å gå inn, eller slutte å lese hvis det ikke er noe for dem…….Det er sant det da 😀 

Takk igjen. Ønsker deg en fortsatt fin Lørdag. Og i tilfelle noen trenger litt formaninger før morsomheter i kveld så står det noen i innlegget fra i går kveld 😀 

Kos deg i dag og tenk på livet som en hobby, der du driver med ting du trives med å gjøre. Da blir det kanskje ikke så slitsomt. 

Klemmer fra meg <3