Utrygge stener på livets sti….

Heihei og god morgen <3 

Håper du har sovet godt i natt 🙂 

Mandagen er her og det er som de sier…nye muligheter. Jeg er ikke noe flink til å gripe de mulighetene som kanskje dukker opp. Ser dem heller ikke siden de antageligvis ikke kommer og ringer på døra her 😀 Men det gjør ikke noe. Trives med livet sånn det er akkurat nå. Og en dag…Da snur det..helt sikkert 🙂 

Egnetlig så er det litt for lett å skylde på at vi bor på ett sted det er dårlige bussforbindelse. At det ikke finnes noe å finne på her. Men det er sant å. Det går 4 busser om dagen, siste hjem går kl 16. Ingen på Lørdag og Søndag. Kjenner jeg ønsker mer og mer å flytte til ett litt mer sivilisert sted. Men så trives jeg veldig godt her å. Kjenner jeg ville savnet de jeg kjenner her, selv om jeg sjelden prater med dem. Bare hvis jeg er på butikken eller tilfeldig møter en av dem ute. Allikevel er jeg blitt glad i de få jeg har litt kontakt med. 

Også har jeg litt for lett for å tenke..

Man vet hva man har, men ikke hva man får 🙂 

Jeg er redd for å ønske meg noe annet/mer enn det jeg har. Jeg er ikke så sikker på at ting vil bli bedre. At gresset er grønnere ett annet sted. 

Ord som kommer i hodet da er..

Hvis, dersom, tenk om, jammen, det kan jo hende, hvisomatte….

Jeg tenker ikke lenger frem enn noen timer, drømmer ikke. Hvis jeg skulle ramle innom en drøm, så blir den kuttet ganske fort. Det er bedre å tenke seg det verste, at ting ikke skjer. Og bli glad hvis det skulle skje allikevel. Enn å bli skuffet fordi det ikke gikk som jeg håpet. 

Jeg tenker og tror at det har noe med hva vi lærer i oppveksten. Hvor mange ganger vi er blitt sviktet, på en måte. Trenger ikke være alvorlige ting. Noen er bare mer sårbare og tar ting veldig lett innpå seg. Husker ikke om jeg noen gang har vært åpen, drømt og trodd alt vil gå bra. At alle rundt meg er der for alltid. Det kan hende, det får folk som husker meg fra “gamle dager” si noe om 😀

Hvordan jeg var som lita. 

Mor fortalte at da jeg var ca 2 år så skulle jeg bli storesøster. Jeg gledet meg veldig og var med på forberedelsene. Mor dro på sykehuset og skulle komme hjem med baby. Jeg var hos tante og onkel. Hun kom hjem igjen….men det var ingen baby. Rune som han heter døde rett etter fødselen. Jeg hadde løpt inn på rommet der han skulle sove da jeg kom hjem. Så kom jeg ut igjen. Så på mor og sa…..Du hadde ikke med noen baby du….Også ville jeg ikke være hos henne. 

Kanskje det formet meg allerede den gangen. Det var det største sviket jeg hadde opplevd i en alder av 2 år 😀 Kanskje troen på at mennesker snakker sant, troen på at mennesker mener det de sier til meg forsvant allerede da.  

Det er rart å tenke på…

Kanskje den forferdelige dårlige samvittigheten jeg sliter med for alt og alle også formet seg i meg da. Jeg så jo hvor lei seg mor og alle de andre rundt var. Og at det ble verre fordi jeg ble sint. 

Kanskje sinnet kapslet seg inn i den tiden etter Rune skulle kommet hjem, men ikke kom. 

Det er rart å tenke på…

Man skal være veldig forsiktig med ett lite barnesinn. De oppfatter mye, men forstår ikke alt 🙂 

Jeg tror ærlighet og åpenhet er det absolutt viktigste. Sitte ned sammen og forklare, prate og lytte. Samme hvor små de er. Jeg kjenner i meg at den opplevelsen da de voksne hadde lovet meg en baby og han ikke kom. Den la de første utrygge stenene i stien jeg har gått på i livet. Grunnen under er ujevn og stenene vakler. De voksne, tanter, onkler, kusine, far…og mor. De aller nærmeste. De kunne jeg ikke stole på. De lovet også holdt de det ikke. 

Jeg har hatt ett veldig godt liv. Tror jeg. Kjenner det i meg, men husker ikke noe av det. Og jeg er utrolig glad for alt jeg har opplevd, positivt og negativt. Det har gjort meg til den jeg er i dag 🙂 

Liker ikke meg selv, stoler ikke på andre..Men jeg også stolt av den jeg er og av at jeg tør være åpen og bruke mine erfaringer til å hjelpe andre hvis jeg kommer i en sånn situasjon. Det er godt å kunne brukes til noe 😀 

Noen tanker en Mandag morgen 🙂 

Må si da at to år etter Rune ble født og døde så fikk jeg ei lillesøster Hege. Og da gledet jeg meg visst like mye som første gang. Og var veldig glad da hun kom 😀 

Ta vare på de aller minste. Se, prat og lytt til dem. Samme hvor små de er…..Små ting som skjer i livene til oss voksne kan være kjempestore ting i deres liv. Det kan gjøre stien de skal gå på resten av livet utrygg. Vær med dem og gjør grunnen under stenene solid og jevn 🙂

Ønsker deg en strålende fin Mandag. Det er egentlig en helt grei dag. Ikke la deg stresse av at du ikke orker gjøre noe i dag. Ikke bry deg om at du ikke orker gå ut og gjøre det som forventes av deg. Gjør det du greier og det du liker å gjøre. I morgen er sikkert alt bedre. Hvis ikke trenger du en dag til for å gjøre ingenting 🙂 

Ta godt vare på deg selv. Husk du er mest sannsynlig ikke skyld i at livet er blitt som det er blitt selv. Små ting i fortiden kan ha gjort skade. Hvis du ikke husker. Snakk med de som var sammen med deg da du var liten. Kanskje du kan få en aha opplevelse…JA, sånn var det. Da kan det bli lettere å forandre på hverdagen også 🙂 

Klemmer fra Hanne <3 

 

4 kommentarer
    1. Dette med Rune har jeg også tenkt mye på, at vi skuffet deg så den gang. Og da jeg kom hjem med Hege, strøk du henne på kinnet og så på meg og spurte, er hun våres, viste vel kanskje ikke om du kunne tro på det. Ja et barnesinn er sart. Klem

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg