Jeg elsker en god diskusjon 🙂
I dag var det med mellomste sønnen og samboeren..og meg da.
Er forståelsen av rett og galt medfødt eller innlært?
Jeg mener det ligger ett lite frø i alle mennesker. Så spørs det på de de vokser opp sammen med om det frøet får lov til å gro og bli til en god og snill personlighet. Eller om det blir knust og personligheten mørk.
Jeg mener man kan finne noe pent i alle. Bare man tar seg tid til å se etter. Det kan være mange årsaker til at man gir ett dårlig førsteinntrykk. Noen må man la få tid til å tørre stole på at de kan vise hvem de virkelig er. Kanskje de er blitt såra og brukt så mange ganger at de ikke tør la noen komme for nær.
Vi mennesker har for lett for å dømme. For lett for å bare se det gale andre gjør. Vi tenker ikke på at det kanskje er en grunn for at de sier og gjør som de gjør. De fleste mennesker. Noen få har ikke sperrer, de greier ikke se at det de gjør er galt. Men de aller aller fleste gjør det.
Når de kommer hjem og sitter der alene, da tror jeg tankene på hva de har sagt og gjort kommer. Da kommer angeren og dårlig samvittighet. Kanskje det eneste de ønsker er å ta tilbake det de har gjort, men det er umulig.
Jeg tenker på at disse tingene ofte starter i barne og ungdomstiden. Ikke alle har voksne som fanger dem opp og forstår dem. Hjelper dem gjennom det de sliter meg og gir dem en sjanse til å bli bedre. Når de er blitt voksne selv og har levd det livet i mange år så er det nesten umulig å komme seg ut av det igjen. Det er ingen der for dem. Jo mer galt de gjør, jo mer ensomme blir de.
Men jeg tror…
Hvis de hadde fått sjansen til å forandre seg. Hvis noen hadde brukt tid på dem, ikke gitt opp hvis de ikke åpnet seg med en gang. Hvis noen hadde tatt seg tid til å gi litt vann til det bittelille frøet som ligger der i hjertet deres. Knust, men fortsatt i live.
Da tror jeg det går an å forandre seg. Det går an for det frøet å bli helt igjen. Det greier samle nok krefter til at en spire kan begynne å gro.
Hvis noen da ikke gir opp, men fortsetter å vanne…
Fortsetter å gi håp og tro på at det er noe bedre enn det personen opplever.
At det er en mulighet til å prøve gjøre godt igjen det de har gjort feil.
Vi må være sterke og ikke velge letteste vei…….Og overgi de “slemme” til seg selv. Vi må starte i barnehagen, på barneskolen. I noen tilfeller på helsestasjonen når barna er bittesmå. Helsesøstre og lærere må bli flinkere til å fange opp de som ikke har det så bra hjemme. Det må bli ett samarbeid mellom helsestasjon, skole og foreldre. Ikke bare ta enkleste løsningen og fjerne barna fra foreldrene. De må også ha hjelp. De må også bli hørt. De har kanskje ikke hatt det så godt i sin barndom og lever med traumer…
Jeg håper systemet med hjelpetiltakene rundt barn og deres familier som sliter blir bedre her i landet. Jeg håper at jeg og alle andre blir flinkere til ikke å dømme for fort. At vi kan begynne å SE mennesket bak det som blir sagt og gjort.
Hjelpe frøet å gro. Spire og bli til ett stort, flott LIVETS TRE i mennesker <3
