Å møte frykten.......

Sovet dårlig i natt. Eller sovet godt når jeg endelig sovnet ved 530 tiden. Blir ikke mange timene søvn når klokka ringer igjen kl 7. Sovner nok tidligere i natt, bruker veksle på tidlig og seint annen hver dag ca :) 

Dette bildet blei tatt forrige uke. Vet ikke hva det er, men likte hvordan sønnen min tok det. Han er en flink fotograf :) 

Dette her tok jeg i går tidlig 25. April. Var ikke sånn kjempemoro å åpne døra da gitt. Våren hadde jo kommet og vært her en stund. 

Disse bildene er fra i dag. Vinteren forsvant heldigvis fort igjen. Gikk en tur på morran da sønnen hadde gått til skolen. Må gå med en gang jeg står opp, hvis ikke blir det ikke noe av. Hvis jeg setter meg ned så begynner jeg å tenke, og da er det mange tanker som er i mot det å gå ut av huset. 

Møtte frykten i dag som de som skjønner seg på sånne ting sier man skal gjøre. Det er noe jeg har gjort hele livet, nesten hver dag. Jeg kan ikke si det hjelper. Det sliter meg helt ut og jeg orker ikke noe etterpå. Det går greit å gå en tur, hvis jeg ikke møter andre mennesker. Det trenger ikke være noen som prater med meg. Og det er det samme om det er kjente eller ukjente. Kroppen er i beredskap hele turen, om den er kort eller lang. Ikke se rundt deg i tilfelle du ser noen sier en stemme. Du må se rundt deg og følge med så det ikke skjer deg noe sier en annen stemme. Jeg og Meg krangler mye hver eneste dag om hva Hanne bør, skal og må si og gjøre :) 

Er møkkalei av både Meg og Jeg. 

 
Brygga i Lågen er fin. En god plass å være. 



Hvitveisen hadde ikke våknet ennå da jeg gikk forbi :) 



En ordentlig godfølelse å se busker og trær våkner til liv. 

Ett gjerde kan også være fint :) 

Også Bjørka da...Det er det fineste treet i min verden. Gleder meg til bladene kommer. 

Spar hadde så fine roser i går, måtte kjøpe meg en bukett. Som en klapp på skulderen fordi jeg har brukt helgen til å finne ut om livet mitt. Skrevet om meg, og kontaktet mennesker fra fortiden som kanskje kunne hjelpe til med å oppklare ting. Bare for min skyld, uten å tenke på andre....De tankene kom i natt de. Dårlig samvittighet fordi jeg drar andre inn i mine problemer. Maser og styrer med å finne ut av ting som andre ikke har behov for å snakke om. Har altfor mye samvittighet, for alt mulig. Bekymrer meg ikke for hva andre tenker om meg. Men er redd for å såre noen med noe jeg sier eller gjør. Love noe jeg ikke kan holde. Være til bry bare ved å være tilstede, tilogmed på facebook. Ingen ser meg, og ingen trenger svare meg. Men det å si Hei føles som om jeg maser og plager den jeg sier hei til. Det skal så lite til før jeg tenker det er en bekreftelse på at jeg bør komme meg unna og ikke si noe mer. 

Det som også irriterer meg er at jeg planlegger alt. Hvis jeg vet jeg skal møte noen så går jeg gjennom hele samtalen i forskjellige versjoner i hodet. Hvis jeg sier det så kanskje personen svarer det da kan jeg si det. Eller hvis jeg sier det så kanskje personen sier det og da kan jeg svare det...........Det er ikke noe rart jeg er sliten i hodet :) Det holder å gå i postkassa det. Det kan jo hende jeg møter noen, naboen eller andre kjente. Ubevisst legger jeg opp litt hvordan jeg skal reagere og snakke hvis jeg møter den eller den. Hvis noen kommer litt brått på og jeg ser dem på avstand før jeg møter dem. Da skjer det mye i hodet på kort tid hvis jeg ikke greier gå en annen vei. 

Så på "en kveld hos Kloppen" i går, og hørte Hanne Sørvaag. Hun sa hun tenker på å tenke. Det er det jeg gjør å. Veldig bevisst på hva jeg tenker og analyserer det . Det blir ganske slitsomt :) 

Misunner veldig de som bare gjør ting uten å tenke på hva som kan skje. Hvis jeg gjør eller sier noe så har jeg ofte tenkt veldig grundig gjennom forskjellige ting som kan skje underveis. Hva jeg skal si og gjøre. Er egentlig ikke tilstede der jeg er. Tankene jobber hele tiden...Hvorfor snakker du med meg, hvorfor vil du gjøre dette sammen med meg, hvorfor ba du meg komme...hvorfor...hvorfor...hvorfor........Og når jeg kommer hjem fortsetter tankene å jobbe. Analyserer alt som er blitt sagt og gjort. Om det var riktig det jeg sa og gjorde. Om jeg kunne gjort noe annerledes. Om jeg skulle takket for meg og gått lenge før jeg gjorde. Snakket jeg for mye, snakket jeg for lite. Snakket jeg for mye om meg selv, spurte jeg for mye om den andre personen. Denne analyseringen kan fortsette i lang tid etterpå. Kommer og går i årene etter. Plutselig er det noe som skjer som minner om en situasjon jeg har vært i før, da begynner jeg å sammenlikne de to og analysere igjen. 

I de tilfellene er det ikke noe feil med husken skjønner du...Da er alt lagret og kan tas frem i tide og utide :) 

Jaja, sånn virker hodet mitt :) Ikke helt glad i hjernen min. Glemmer det som ikke skulle vært glemt, og husker tull til evig tid. 

Sola prøver å trenge seg gjennom ute her ser jeg. Lyser opp en liten stund og kikker ned på jorda før det kommer en sky og sperrer sikten ned. 

Ha en fin dag og takk for at du kikket innom . Ta vare på deg selv og de rundt deg. Klem <3

2 kommentarer

Rommetmitteliselinnea

26.04.2016 kl.14:12

Sterkt å lese om følelsene og tankene dine..!

Hanne

26.04.2016 kl.17:10

Rommetmitteliselinnea: :) Takk for at du leser. Det hjelper å skrive.

Skriv en ny kommentar

Hanne

Hanne

50, Kongsberg

Jeg er mamma til 4 og mormor til 2. Liker å gå tur og ta bilder. Tenkte jeg kunne dele de, kanskje noen har lyst til å se. Også tenker jeg på mye og lurer på mye. Alle bildene er tatt med mobilen. Designet er hentet fra google og bilder jeg har tatt selv. .

Follow Free counters! Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits