I dag har jeg hatt en tilbake til fortiden reise.

Det er en merkelig, skummel og litt god følelse når fortiden innhenter en.

Kjente at følelsene ligger lag vis i kroppen. Nederst ligger ett tykt mykt lyst lag med glede. Som glødende lava, koker og bobler. Over der ligger ett lag med litt mørkere blå, grønn gugge som er en grenseløs sorg. Øverst er ett tykt lag med en seig masse full av store og små harde klumper. Mørk og skummelt, skygger som flyr rundt mellom klumpene. Det er frykten og ett forferdelig raseri som kjemper for å ikke bli presset ut. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg kjenner at etter jeg fant ut at jeg hadde en vanskelig skolegang at jeg snakker på en annen måte. Mer aggressiv og hard. Tankene er mer bestemte. 

Kjenner jeg er ferdig med å bli tråkket på. At jeg aldri skal si ja når jeg egentlig vil si nei igjen. At jeg har lov til å bli sint, ikke bare såra og skuffa. Jeg vil, jeg skal og jeg har lov til…Jeg, jeg, jeg……….Hele livet har gått med til å gjøre det alle andre har sagt jeg skal. Vet ikke om det stemmer, men det føles sånn. Redd for å si imot. Redd for å si noe eller gjøre noe så andre skulle se meg. Redd for å føle. 

Fyttirakkern så sinna jeg er på meg selv……og på de fleste andre som har vært innom livet mitt. 

Rasende på meg selv for at jeg lot det skje. For at jeg var så feig at jeg aldri sa i fra. At jeg bare godtok og tenkte at sånn skulle det være. At jeg lot meg bli brukt, tygget på og spytta ut igjen. For at jeg har trodd at det var sånn det skulle være og at det var meninga at jeg skulle ha det sånn. 

Jeg tar ikke det som kommer så alvorlig og går ikke inn i en alvorlig depresjon fordi jeg tenker og føler sånn. Det er bare noe som må ut. Og jeg må skrive det for at jeg skal kunne gå tilbake og se hva jeg følte. Regner med at følelsene kommer i bølger fremover, noen ganger sterke og noen ganger svakere. 

Jeg skriver det her for at andre også skal lese. Er lei av å gjemme meg og late som om alt er bra og at jeg er så forferdelig sterk. Lei den berømte maska det er snakk om . 

Også hjelper det kjenner jeg å se det svart på hvitt hvordan det er. Ofte når man ser det sånn så kjennes det lettere. Kjenner raseriet er gått mer over til sinne nå 🙂 

Vet ikke hvorfor men jeg får en redsel for å bli straffet hvis jeg viser hva jeg føler og tenker. Hvis jeg ikke gjør det jeg blir bedt om. Vet ikke hva slags straff, bare at den ikke er god. Sinnet ligger rett bak redselen. Tett inntil, men den slipper ikke fram. 

Da sa kropp og hodet stopp, nå trenger du hvile 🙂 Ingen flere tanker og følelser igjen. Vent en stund og så kommer det til deg igjen, føler jeg noen sier..Så da gjør jeg det…Egentlig teit….Da har jeg ingen unnskyldning for ikke tørke støv 😀 Jaja, bare å sette igang og vente på neste tilbake til fortiden reise. 

Ta godt vare på deg selv og på de rundt deg. Nyt hvert sekund og de små tingene. Ikke la deg tygge på og spyttes ut igjen, Du har lov til å si nei. Klem.