Diskuterer litt på facebook..
Jeg begynte å tenke på hvor vanskelig det må være å være barn/ungdom.
Jeg mener det er feil at barn/ungdom har masse plikter hjemme. De kan lære å hjelpe til hvis man spør om det.
Jeg mener en skoledag er mer slitsom enn en 8 timers arb.dag.
Tenk på all informasjonen de må ta inn hver dag. Hodet skal være åpent og ta imot hele dagen. I en jobb så er mye av det allerede lært og det er rutine i mye at det vi gjør. Vi kan høre på radio og prate sammen mens vi jobber. En elev på skolen må sitte rolig og følge med hele tiden på det som blir sagt. Hvis ikke mister de informasjon som de trenger til senere læring.
De skal være på skolen 100 % i flere timer. Når de kommer hjem skal de gjøre lekser, som veldig mange sliter med og ikke får til. Ikke fordi de ikke gidder, men fordi de kanskje ikke her greid å følge med hele tiden i timene. De skal gjøre pliktene foreldrene har sagt de skal gjøre. Og de skal ha forskjellige fritidsaktiviteter som også kreves av dem.
De må jo ha noen å drive med i fritiden. Felleskap og nettverk med andre enn familien. Der skal de også prestere bra. Barn/ungdom har liksom ikke lov til å bli slitne og lei innimellom. De kan ikke si ifra at nå holder det, jeg trenger en fridag til ikke å gjøre noen ting..
Tenk på alle valgene de må ta.
Veien går ikke bare rett fram for oss voksne..Da gjør det ihvertfall ikke det for en ungdom. De blir dratt i alle retninger av foreldre, lærere, presse, venner og uvenner. Alle vil ha dem til å gjøre noe. Alle har noe å si om hva de bør gjøre eller gjør.
Det er ikke rart de velger litt feil noen ganger. Og det er lov det, alle gjør det.
Det er det som er livet. 
Hvis vi voksne rundt barna/ungdommen har gitt dem en god og sterk grunnmur så gjør det ikke noe om veggene raser litt innimellom.
Livet er ett pusslespill.
Vi voksne må legge brikkene utover og sette sammen ramma rundt. Hvis vi gjør det riktig så er mye av oppveksten sikra og det går som regel bra.
Brikkene ligger der og det er bare for barna og pussle litt og litt sammen. Noen ganger legger de brikker på feil sted. Er ikke sikkert de skjønner det med en gang. Livet kan være humpete og vanskelig å forstå. Til de ser brikken som ligger feil og retter på den.
Da går livet lett en periode framover. 
Vi voksne må ikke legge pusslespillet for dem.
De skal legge det selv.
Prøve og feile.
Legge på nytt igjen.
Hvis vi merker at de har fjerna en brikke fra kanten rundt så skal vi hjelpe dem med å legge den på plass igjen. Men resten må de gjøre selv.
Vi er her for å veilede og være der når ting ikke går helt som de hadde tenkt. Det kommer helt sikkert til å skje, mange ganger i livet.
Brikker havner på feil plass.
Vi kan snakke med dem og prøve og lede dem til der brikken ligger. Vise dem hvor det gikk feil. Vi kan hjelpe dem med å fjerne brikken, men de må finne den riktige selv og legge den på plass.
Uansett hva som skjer eller hva de gjør så må vi være der. Det hjelper ikke å bli fly sint, kjefte og true. Men sitte rolig ned og prate sammen. Ikke glemme og lytte. Barn og ungdom trenger å bli hørt og sett. Ikke bare når ting går fint og de oppfører seg bra. Enda viktigere tror jeg det er hvis de har gjort noe galt, stort eller smått.
Vi må se og høre dem.
Ikke presse dem for mye til å gjøre ting de ikke orker. Lære oss å se litt bak den sure ungdomsmasken mange har og høre det som ikke blir sagt i det som blir sagt. Spør hvis du mistenker at det er noe og si hva du mistenker hvis det passer seg sånn. Det kan hende de håper du skal legge merke til det og forteller deg hva det er. Barn og unge går ikke i stykker fordi du bryr deg. Og det er bedre å bry seg en gang for mye enn en gang for lite 🙂 Det er jobben vår det. 
Husk dette alle barn og ungdommer der ute.
Du er verdifull og du betyr masse for noen. ♥
Ta vare på deg selv..
Prøv og snakke med de voksne rundt deg. Fortell hva DU vil gjøre og hvorfor. Snakk med noen som kan hjelpe deg med å snakke med de du kanskje synes er vanskelige å snakke med. Få hjelp med å bli sett og hørt.
“””””””””””””””””””””””””””””””””””””””””””””””””””””””””””””””””””””””””””””””””””””””””””””””””””””””””””””
Sånn…
Det var en tanke som måtte ut 🙂 Eller mange, kom kanskje litt rotete ut 🙂
Mener ikke at alle har det sånn…men noen.
Lykke til til alle barn, ungdom og voksne. Ta godt vare på hverandre, se og lytt. Snakk sammen og lag dere gode minner sammen.
Klem til store og små, unge og gamle 🙂