Det at noen ikke lenger er i livet ditt er ikke lett… så mye en ønsker en kunne sagt, men som en aldri turte eller kunne før det var for sent. Håper det å få delt følelsene gjør det litt lettere. Håper du har en fin dag videre!

Huff ja, det er mykje trist som skjer, har erfaring med å miste, men ikkje i ulykker, likevel kan ein forstå eit lite bruddstykke av sorgen, men sorg er så forskjellig, og utartar seg så forskjellig frå person til person…. Men fint innlegg 🙂

Hei,hei 🙂
Da jeg mistet min eneste sønn i en grusom ulykke for snart ni år siden forsto jeg hva sorg er,ikke en eneste person i verden kunne hjelpe meg på noe vis uansett hvor “forståelsesfulle”de var.Alle mener det godt,men for meg,som mistet min sønn,var det bare belastende med all forståelsen,jeg vet jo at ingen kunne forstå og sånn skal det være.Det er en grunn for at ikke alle opplever sånt.
Men,nå har jeg lært meg å leve med alt det å miste et barn fører med seg,jeg har kjent på den fryktelige ensomme sorgen,nettopp fordi at for oss som har mistet,blir det oss og dem som ikke har mistet.Sånn må det også være,det er fordi at når man kommer tilbake etter slik sorg så innser man at man ikke lenger er det mennesket man var,man er forandret på så og si alle måter,hva som er viktig i livet og hva som ikke er det har fått en helt annen prioritering.Sånn er det,og for å kunne fortsette i det “gamle livet”som ikke har forandret seg må man akseptere ting som det var før,selv om for meg vil det alltid være før og etter.
Nå føles det ikke bare trist lenger og jeg innser at mange gode ting har skjedd i livet mitt etterpå,livet har blitt rolig,prioriteringene er helt klare,på mange måter føles det som om “hvis ikke ting hadde skjedd som det gjorde,så hadde ikke ting blitt som de har blitt” – og jeg tror oppriktig at min sønn har medvirket sterkt til mine overbevisninger i ettertid.Sorgen og savnet vil jeg alltid bære med meg,det har blitt en del av den jeg er,men det er også nærheten jeg kjenner til min sønn hver eneste dag.Han er ikke borte bare fordi at han er vekke.Denne vissheten og alle bekreftelsene på det bærer jeg også med meg i hjertet.Da min mor døde fire år etter ulykken,like brått,uventet og brutalt som det min sønn gjorde,har denne vissheten og bekreftelsene på nærværet bare forsterket seg.Men det er en annen historie….
Jeg håper ikke at jeg kom vekk fra temaet ditt her,som handlet om det å tenke på dem som har mistet noen,det gjør jeg alltid,særlig når barn er involvert,men med min erfaring med død,sorg og tragedie blir det vel slik at jeg tenker på det på en mer intens måte og tar det lettere innover meg enn det mange andre gjør og det er vel fordi at det aldri blir lenge siden det samme skjedde meg uansett hvor mange år som har gått,det kunne like godt vært i går.
Mvh synskepeggy.

Hei Synskepeggy: Så vondt å høre. Men veldig godt å lese at du har det bra nå 🙂 Når sånt skjer så tror jeg det viktigste er å la de som er igjen få bruke den tiden de trenger. Sorgen blir aldri borte og vi rundt må godta at den kommer tilbake i bølger resten av livet. Vet at noen blir irriterte fordi de som sørger ikke kan slutte med det å gå tilbake til den de var før. Men det er jo umulig. Som du sier, man blir aldri den samme igjen.
Jeg blir irritert på de som ikke prøver å forstå en gang.
Jeg mistet faren min i 1983, da var jeg 17 år. Så det blir helt annerledes. Jeg merket ikke den sorgen, men ett savn.
Jeg har opplevd en del som jeg gjerne skulle vært foruten. Men så tenker jeg det samme som deg “hvis ikke ting hadde skjedd som det gjorde,så hadde ikke ting blitt som de har blitt”. Også takker jeg for det livet jeg har hatt 🙂
Det samme tror jeg, de er ikke borte selv om de ikke er her fysisk lenger. De er her hos oss og passer på. Vi kan kjenne nærheten og hjelpen de gir oss i hverdagen.
Jeg snakker med de jeg føler er nær meg. Har ett stort ønske om å se, men har vel fått beskjed om at jeg ikke er helt klar 🙂 Men er litt utålmodig da vettu 😀
Dere som har opplevd en sånn tragedie får jo aldri “glemt” det som skjedde heller. Det kommer jo tilbake hver gang dere åpner/trykker inn på en avis eller ser på nyhetene.
Dere er ikke svake fordi dere viser sorgen noen ganger. Dere er utrolig sterke fordi dere greier ta tak i livet igjen og fortsette.
Det må folk som har vært så heldige og ikke oppleve en sånn sorg prøve og forstå.

Tusen takk for at du skrev dette, det har hjulpet meg med mine tanker. Og kommer sikkert til å hjelpe mange andre også 🙂
Ønsker deg en fortsatt fin kveld og en god framtid. Ta godt vare på deg sjøl, du er verdifull.
Klem fra Hanne.