Værmelding, huff..og dagen i dag..

Ramla innom storm.no……Det var ikke noe moro. Lørdag, Mandag og Tirsdag…..Sludd. Det kom litt for fort på meg gitt. Selv om det er midt i Oktober. Tenkte meg bar bakke fram til jul jeg da 🙂 Tenk om snøen kunne holdt seg unna veiene, det hadde vært fint det 🙂

I morra må jeg ringe rundt og høre om noen har igjen ved å selge. På tide å fylle opp skjulet.

Kjøpte meg sånn syrin i går. 70 % avslag på plantasjen. Gleder meg til den begynner å blomster, i Juni neste år..kanskje…


Har Kristorn og Japanske lykter i hagen. Det er fine planter 🙂

I dag er jeg fornøyd med meg sjøl. Har orka og vaske opp og rydda kjøkkenet, det hadde hopa seg opp ett par dager. Jeg har vaska 2 maskiner med klær. Eller putta i maskinen, vaske greide den sjøl 🙂 Var hos fysioterapaut før i dag så det er vel derfor kroppen har holdt. Han er god å ha han Roar 🙂

Også har jeg sortert og delt ut sokker. Masse sokker, det blir veldig mange fordelt på 4 stykker. Lurer på om det går an å lage noe spennende av enslige sokker, har jo like mange av de som vi har par. Rart den andre maken aldri dukker opp igjen. Har ikke hjerte til å kaste dem heller, tenk om den andre plutselig kommer tilbake da 🙂 De får ligge i kurven sin en stund til.

I dag hadde jeg lyst til å gå i en begravelse. Ei veldig god dame som skulle reise videre. Men så er det disse dumme nervene da. De har stått i høyspenn siden jeg fikk vite når den skulle være. Og i dag så “glemte” jeg den. Har følt tanken og lysten på å dra, men noe annet har stengt så den ikke har kommet helt fram. Før nå etter det er over og det er for seint. Tenker det er en forferdelig egoistisk oppførsel. Der sitter en stor familie igjen med ett stort savn, også kan ikke jeg møte opp og vise at jeg bryr meg. Det er ille. Men det detter ned ett lokk ett eller annet sted inni meg som stenger sånne ting som egentlig er normalt å gjøre ute.

Nå får jeg snart time hos psykolog. Da håper jeg jeg får hjelp med alle sånne ting som involverer andre mennesker i forskjellige situasjoner. Jeg har vært mamma i 24 år og alltid gjemt meg bak dem. Det er fordelen med at barn er så søte. Folk legger ikke så godt merke til foreldrene 🙂 Nå er unga store og jeg må klare meg aleine ute i verden, det er skummelt det. Verden er stor og skummel.

Det årner seg nok til slutt, tar bare litt tid å komme inn til kjernen av problemet etter 40 år med usikkerhet. Det året og stedet jeg følte meg ordentlig trygg og glad på utenom hjemme var nok Bjerkely folkehøyskole i 83/84. Der var jeg meg, akkurat sånn som jeg er. Det er det eneste av snart 47 år jeg husker en del av å. Alle de andre 46 er det bare små enkelting som dukker opp i hukommelsen. Hvis jeg tenker godt etter. Det er å litt skummelt, hvorfor husker jeg ingenting. Jeg veit det ikke har skjed noe som har gjort at jeg fortrenger det.

Som sagt, det årner seg etterhvert 🙂 Jeg er veldig fornøyd med livet mitt. Og takknemlig for alt jeg har opplevd, uten det så hadde jeg jo ikke vært den jeg er i dag. Og hatt de barna jeg har 🙂

Da blei det skrivd i dag å da, det ramler litt inn i hodet som må ut 🙂

Ønsker dere som titter innom en fortsatt fin kveld og en riktig god natt. Ta vare på hverandre, se og lytt.

                                                                   Så godt kan eit menneskje vera at det blir vakkert av det

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg